hits

Avhengig av smertestillende

Det har vrt en del fokus p medikamentell avhengighet i media den siste tiden. Dette er et viktig tema som jeg mener at det er viktig belyse. Jeg har oppigjennom min tid som fysioterapeut ftt mange sprsml om avhengighet, og jeg har sett bde avhengighet og en overdreven redsel for avhengighet. Derfor vil jeg med dette innlegget prve ke forstelsen for hvordan forskjellige smertestillende fungerer p menneskekroppen.

De vanligste smertestillende medikamentene vi bruker er:

Analgetikum/antipyretikum: eks. paracetamol som finnes i bl.a. Paracet og Panodil

Nsaid's/antipyretikum: eks. ibuprofen, diklofenak og naproxen som finnes i bl.a. Ibux, Voltaren, Voltarol og Naproxen.

Opioid analgetikum: eks. morfin, kodein og tramadol som finnes i bl.a. Paralgin forte, Pinex forte, Tramadol, og Nobligan.

Analgetikum betyr smertedempende og antipyretikum betyr febernedsettende, mens Nsaid's str for Non-Steroidal-Anti-Inflammatory-Drugs og betyr p norsk "ikke-steriode anti-inflamatoriske medisiner". Dette har jeg skrevet litt om i et tidligere innlegg ogs.

Slik det finnes forskjellige typer smertedempende medikamenter, s finnes det ogs forskjellige typer smerte. De forskjellige typene smerte skal i mange tilfeller ha ulik tilnrming nr det kommer til smertedemping. 

Akutt smerte:

Ved akutte smerter s behver man ikke vre like tilbakeholdne p bruk av smertestillende medikamenter, fordi da vet man at smertene som regel er forbigende, og medikamentbruken begrenser seg selv. Samtidig s vet man ofte hva som forrsaker smertene, og det er derfor lettere behandle den. Akutte smerter kan vre smerter etter operasjon eller skader slik som brudd, forstuing eller muskelavrivning. Ved slike skader s er det vanlig bruke paracet i frste omgang, og hvis det ikke gir effekt s kan man vurdere et opioid. Ved slike akutte skader br man vre forsiktig med gi Nsaid's, da disse medisinene hemmer et enzym som heter syklooxygenase (finnes i to former; COX1 og COX2). Dette enzymet m vre til stede for at det skal dannes prostaglandiner, som er stoffer som er naturlig til stede flere steder i kroppen. Ved akutte skader s er prostaglandiner i skadeomrdet en del av kroppens tilhelingsprosess, og br som regel ikke hemmes med nsaid's.

Langvarige smerter:

Langvarige smerter er smerter som vedvarer over lengre tid enn en eventuell akutt skade skulle tilsi, eller smerter som er til stede uten kjent rsak (ideopatisk smerte). I litteraturen benevnes det ofte som smerter med varighet lengre enn 3-6 mnd. Langvarige smerter som flge av en akutt skade, kan skyldes forandringer i forskjellige strukturer i kroppen, som kan beskrives som en kronifisering. I disse tilfellene m ofte terapeutiske tiltak igangsettes (velser, tyninger, styrketrening) sammen med smertedempende medikamenter. Ideopatiske smerter skiller seg i hovedsak fra akutte smerter ved at rsaken som regel er ukjent, og denne typen smerte kan vre mye verre akseptere for den enkelte, da verken rsak eller prognose er kjent. Bde langvarige smerter med og uten kjent rsak br i frste omgang forskes behandles med paracetamol. Hvis dette ikke gir nsket effekt s kan man prve med en kur p 10-30 dager med nsaid's, men gir ikke dette effekt i lpet av det tidsrommet s br man avslutte behandlingen. Dette br alltid skje i samrd med lege eller andre terapeuter som kjenner vedkommendes sykehistorikk. 

Smertedempende mekanismer

De forskjellige smertedempende medikamentene virker p forskjellige mter, og det er derfor det er viktig vurdere hvilke som skal brukes ut i fra underliggende sykdom eller plager. 

Paracetamol virker bde perifert og sentralt, ved svak hemming av dannelsen av prostaglandiner og ved stimulere serotenerg smertehemming. Serotenerg smertehemming er kroppens egen metode for dempe smerter, og det er en komplisert prosess. Det innebrer i hovedsak at forskjellige nevroner i sentralnervesystemet skiller ut stoffer som binder seg til bestemte reseptorer p andre nevroner, og som frer til at det sendes innhiberende/hemmende signaler fra hjernen og ned til skadeomrdet for dempe smertesignalene. Paracet stimulerer denne prosessen, men det er fortsatt kroppens egen stoffer som str for selve smertehemmingen og signaloverfringen mellom nevronene. Paracet har lite bivirkninger, men kan skade leveren ved store doser over lang tid.

Nsaid's hemmer i strre grad dannelsen av enzymene COX1 og COX2 som i sin tur m vre til stede for danne prostaglandiner, samtidig som de stimulerer kroppens egen smertehemming. Prostaglandiner finnes i utallige former i hele kroppen, og de fleste er nskelig ha til stede. Det er kun prostaglandiner som dannes i betennelsesceller ifm en inflamasjon man nsker hemme dannelsen av. Nsaid's har mange bivirkninger, og det kommer av at de ikke er selektive i form av hvilke prostaglandinsynteser som hemmes. Hemming av COX1 enzymet frer bla. til fare for kt bldning i mage og tarm, fordi dette enzymet m vre til stede for at protektive prostaglandiner kan dannes i mage og tarm. Det finnes noen selektive COX2 hemmere som kalles koksiber, men det er gjort funn som tilsier at de gir kt fare for blodpropp, og de anbefales derfor ikke. 

Den strste likheten mellom paracetamol og de forskjellige nsaid's er at de begge stimulerer til en kning av serotenerg smertehemming, og det som skiller dem fra hverandre er at nsaid'si stor grad hemmer dannelsen av bde "gode" og "drlige" prostaglandiner. 

Opioider/opiater er to like begrep som beskriver litt forskjellige ting. Det har blitt mer vanlig bare bruke benevnelsen opioider for unng forvirring rundt begrepene. Begge deler er smertedempende stoffer, hvor opiater er medikamenter som er fremstilt fra opiumsplanten og opioider er syntetisk fremstilt for ha lignende effekt som opiater. Nr vi bruker benevnelsen opioider s innbefatter det ogs kroppens opioide peptider som bla. er en del av serotenerg smertehemming (kroppens egen smertestillende). Det vil si at bde opiater og opioider som inntas som smertestillende medikamenter, etterligner kroppens egne stoffer brukt til smertedemping, og binder seg til opioidreseptorer flere steder i sentralnervesystemet. Dette gjr de for  sette i gang kroppens smertedempende effekt. Det finnes opioidreseptorer mange steder i kroppen som ogs pvirkes av disse medikamentene, og derfor er det en del bivirkninger forbundet med opioider. Det kan vre kvalme, forstoppelse, nedsatt pustefrekvens (ved hye doser til syke pasienter), svimmelhet m.m. Ved bruk av opioider kan det utvikles bde en fysisk og en psykisk avhengighet, og ved fast bruk i mer enn 14 dager kan for rask avslutning av behandlingen gi sterke abstinenser. Behandling med opioider m derfor flges nye opp av legen. 

Forskjellen p opioider/opiater og de andre smertestillende jeg har nevnt, er at de etterligner kroppens egne stoffer, mens paracet og nsaid's kun stimulerer til frigjring av disse stoffene. 

Det jeg nsker f frem med dette innlegget er at det er stor forskjell p de forskjellige smertedempende medikamentene p markedet, og det er derfor viktig flge anvisninger fra lege nr det skal settes i gang med behandling. Det er en grunn til at noen medisiner er med resept, og andre er uten resept. Det er bla. fordi det kreves nye oppflging av enkelte medikamenter. Det er ogs forskjellige hensyn som gjelder ut i fra om man har akutte smerter som postoperative smerter og skader, eller om man har langvarige smerter. 

Det er mye fokus p at det brukes for mye smertestillende, men jeg ser ogs ofte at pasienter med akutte smerter bruker for lite smertestillende (f.eks. paracet) fordi de er redde for bli avhengige. Dette kan gjre at de har mer smerter enn de egentlig trenger ha, at de ikke fr gjennomfrt rehabiliteringen skikkelig, og at de ikke fr nok svn. Dette kan pvirke tilhelingen av operasjonen eller skaden i negativ retning, s i korte perioder ved akutte skader s er det viktig vre tilstrekkelig smertedempet. 

Det er s klart ogs viktig vre tilstrekkelig smertedempet ved langvarige lidelser, men det er viktig vre bevisst p hva man tar og hvorfor man tar det, og det er viktig konsultere med en lege. 

Konklusjonen m bli at det er viktig ta smertestillende medikamenter i samrd med sin behandler, det er frst og fremst opioider som kan fre til en fysisk avhengighet,- ikke paracet og ibux, og det er viktig med tilstrekkelig smertedemping, spesielt etter operasjoner og skader. 

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #smertefysioterapeut #smerter #smertestillende #helse #medisiner 

Hvor ofte br man trene?

Etter sommerferien er det sikkert mange som skal sette igang med regelmessig trening igjen etter noe late uker. Men hvor ofte br man egentlig trene, og hva kan man kalle trening og hva er "bare" fysisk aktivitet? Helsedirektoratet anbefaler voksne vre fysisk aktive rundt 30 min hver dag. Hvis det utves fysisk aktivitet p moderat niv s anbefales 150 min i uka, mens hvis intensiteten er hy anbefales 75 min i uka. Intensiteten merker du ut ifra hvor hy puls du har og hvor andpusten du er. Enkelt sagt s kan man si at ved moderat intensitet s kan du fortsatt snakke med korte setninger, mens ved hy intensitet s er det vanskelig si mer en noen f ord mens du trener. Dette er generelle anbefalinger for voksne og er forbundet med generell helsegevinst og nedsatt fare for livsstilssykdommer. Fysisk aktivitet kan vre s mangt, fra g til jobben til lpe i skogen. Men hva skiller fysisk aktivitet fra trening? Fysisk aktivitet beskrives som en hver aktivitet som er utfrt av skjelettmuskulatur og som resulterer i en kning av energiforbruket utover hvileniv. Ut i fra definisjonen vil det si at all bevegelse av kroppen er fysisk aktivitet, og derfor er det s klart forskjellige grader av aktivitet.

Ved vre fysisk aktiv bidrar man til opprettholde funksjonen man utfrer, men hvis man nsker bedre sin funksjon s m intensiteten kes og aktiviteten m utfres jevnlig og planlagt. Da snakker vi om trening.

Trening er fysisk aktivitet som er gjentakende og planlagt, med en hy nok intensitet til vedlikeholde eller bedre funksjon eller tleevne. Det kan vre bde ferdighet, styrke og utholdenhet. Det som avgjr om treningen bidrar til en forbedring er hvor ofte den utfres og om progresjon vektlegges. Hvis mlet med treningen er bli sterkere, flinkere eller mer utholden br man trene minimum 3 ganger i uka p det du nsker forbedre. Over tid s m treningsmengden, intensiteten eller belastningen kes slik at kroppen gradvis ker sin toleranse. Hvis mlet er opprettholde funksjonen s holder det trene 1-2 gang i uka. Bde intensitet, progresjon og antall kter er viktig, men det er ogs viktig med variasjon. Kroppens muskulatur og nervesystem tilpasser seg til belastningen den blir utsatt for og vil etterhvert stagnere noe i utvikling hvis den utsettes for den samme bevegelsen eller velsen over lengre tid. Variasjon sikrer allsidighet og fleksibilitet i muskulatur og nervesystem, samtidig som det ofte virker motiverende variere treningsmetode eller velse. Variasjon gjelder bde fra kt til kt og fra periode til periode, spesielt nr det kommer til styrketrening. Velg ut et sett med velser som trener hele kroppen, og varier vekt og antall repetisjoner fra kt til kt. Dette kan f. eks. gjennomfres i 3-4 mnd, for deretter ta en pause p 1 uke fr man begynner p et nytt sett med velser. Dette sikrer fleksibilitet og allsidighet, og gjr at kroppen tler mer variert belastning i hverdagen.

Oppsummert vil jeg si at bde fysisk aktivitet og trening s klart er bra! Men aktiviteten eller treningen m tilpasses det man nsker oppn. Du blir bedre i det du trener p, og muskler og nervesystem m aktiveres ofte for ke kroppens kapasitet. Vedlikeholdstrening br utfres 1-2 ganger i uken, mens kt kapasitet (f.eks styrke eller utholdenhet) krever minimum 3 kter i uka. Variasjon i velser og belastning bidrar til allsidighet, fleksibilitet, skadeforebygging og motivasjon. 

Dette er bare en kort innfring i noen prinsipper som gjelder for treningslre, men det kan gjres langt mer komplisert enn dette. Innlegget er ment for mosjonisten og ikke for en toppidrettsutver. De m s klart trene enda mer ;) 

- Marius

#balansefysio #trening #styrketrening #utholdenhetstrening #treningslre #treningsprinsipper #fysio #fysioterapi

Svimmel og stiv i nakken 2

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om svimmelhet og stiv nakke, og dette innlegget har vist seg vre veldig populrt. Det tyder p at det er mange som sliter med dette problemet. Derfor tenker jeg utdype det temaet litt. 

I forrige innlegg s skrev jeg om hvordan musklene helt verst i nakken kan sende forskjellige signaler til hjernen enn det ynene og balanseorganet gjr, og dette frer til en mismatch som igjen frer til svimmelhet. Men vi har ogs noen andre muskler som kan fre til det samme, og de sitter i halsen. Det er en muskel som heter musculus sternocleidomastoideus, og vi har en muskel p hver side av halsen. Den gr fra brystbenet og kragebeinet p hver side, og fester p processus mastoideus som er den benkulen man kan kjenne rett bak/under ret. 


De rde pilene viser utspring og feste for muskelen.

Denne muskelen har mange nervereseptorer slik som de sm musklene verst i nakken har, og disse reseptorene gir beskjeder om hva slags stilling muskelen befinner seg i. Ved stramhet og spenninger i disse musklene s kan det tenkes at det sendes feil signaler til hjernen nr hodet beveges, og disse signalene passer ikke sammen med signalene som sendes fra ynene og balanseorganet. Symptomene blir derfor ganske like som de jeg beskrev for cervicogen svimmelhet med svimmelhet ved bevegelser av hodet, men diagnosen kjennetegnes ogs ofte av noen andre symptomer som kan gjre at den er litt vanskeligere stille. Siden muskelen springer ut og fester slik den gjr s kan den fre til akutt kt svimmelhet nr man tester pasienten med Dix-Hallpike-test. Det er egentlig en test for krystallsyken, men man ser ikke nystagmus slik man gjr hvis pasienten har krystallsyken. Pasienten kan ogs oppleve en form for resus, trykk i ret og klikking/popping i ret da muskelen fester p processus mastoideus som danner bakre vegg i hrselkanalen. Spenninger i muskelen frer til et drag i den bakre veggen og kan pvirke ret. Disse hrselsymptomer er som regel forbundet med andre svimmelhetsdiagnoser som f.eks. Mnire's sykdom, men da oppstr de sammen med akutte svimmelhetsanfall som minner om vestibularisnevritt. Nr problemet er muskulrt s er ofte symptomene til stede hele tiden.      

Nr man frst har klart stille riktig diagnose s er tiden inne for behandling. Behandlingen gr ut p oppmykning og tyning av muskelen, normalisering av bevegelsesmnster, og identifisering av mulige rsaker til at spenningene i muskelen har oppsttt. Oppmykning utfres av en fysioterapeut, mens tyninger kan gjres bde under behandling og som hjemmevelser. Normalisering av bevegelsesmnster gjres med hjemmevelser gitt av fysioterapeuten. Mulige rsaker til at problemene har oppsttt kan vre arbeidsstilling, arbeidsoppgaver eller sittestilling.    

For kunne gi riktig behandle s er det viktig med riktig diagnose. Da br man underskes av en fysioterapeut med spesialkompetanse innenfor svimmelhet.

- Marius

#balansefysio #svimmelhet #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #nakke #stivnakke #behandling

Labyrintitt

Labyrintitt er en infeksjon av hrsels- og balanseorganet, ogs kalt labyrinten. Dette organet sitter i indre ret og bestr av likevektsorganet (vestibulrsystemet) og sneglehuset (cochlea). Likevektsorganet ser man til venstre p bildet under, og sneglehuset ser man til hyre.

 

Bildet er hentet fra plansje fra Gymo AS.

Likevektsorganet bestr blant annet av tre vskefylte bueganger, og det er disse som er affisert ved krystallsyken. Sneglehuset mottar lydsignaler som sendes videre til hjernen via nervesystemet. De gule buntene p bildet er nerver, henholdsvis nervus vestibularis og nervus cochlearis. P dette bildet ser man at disse nervene er adskilt fra hverandre, men de gr senere sammen og danner den 8. hjernenerven nervus vestibulocochlearis.

Ved labyrintitt s er det hele dette organet som er affisert, det betyr at man fr utfall bde p balanse og hrsel. Dette skiller seg fra andre svimmelhetsdiagnoser som krystallsyken og virus p balansenerven som bare affiserer likevektsorganet og gir utslag p balansen. 

Symptomer

Labyrintitt kjennetegnes av akutt og kraftig innsettende svimmelhet og samtidig hrselstap p et eller begge rer. Hrselstapet kan vre uttalt eller bare av mild grad, men svimmelheten er kraftig og ofte s uttalt at det frer til sengeleie de frste dagene/ukene. Svimmelheten oppfattes som om omgivelsene beveger seg, og forverres ofte av hodebevegelser. Pasienten kan ogs oppleve kvalme, oppkast, tetthet i ret, feber og vanlige forkjlelsesymptomer. 

Diagnose

Diagnosen stilles som regel p bakgrunn av sykehistorie. Hrselstap, tegn p infeksjon og nystagmus (ufrivillig yebevegelser) styrker mistanken, men disse symptomene er ikke alltid til stede eller mulige oppdage. Det er ikke grunnlag for henvise til rntgen eller MR, med mindre man mistenker alvorlig underliggende sykdom. Tilstanden skyldes i de aller fleste tilfellene en virusinfeksjon, som f.eks. et vanlig forkjlelsesvirus. I sjeldne tilfeller kan det skyldes en bakteriell infeksjon.

Behandling

Symptomene p labyrintitt gr som regel over av seg selv i lpet av dager eller uker, men hrselstap og svimmelhet/ubalanse kan i noen tilfeller vedvare i flere mneder. I akuttfasen er behandlingen selgeleie og hvile. I de tilfellene hvor svimmelhet og ubalanse vedvarer s er det aktuelt med vestibulr rehabilitering. Dette er en form for behandling som skal trene opp hjernen til takle de endrede signalene fra likevektsorganet. 

Prognosen er god i de aller fleste tilfellene, men plagene kan vre langvarige. 

-Marius

#balansefysio #svimmel #svimmelhet #fysio #fysioterapeut #behandling #likevektsorganet #vestibulrrehab

IMG_3237

IMG_3237

Bekkenleddsmerter

Jeg har tidligere skrevet om bekkenlsning som et fenomen,- ikke som en diagnose, fordi det er som sagt en naturlig del av graviditeten. I forrige uke hadde vi faglunsj med fokus p diagnosen bekkenleddsmerter. Ved g igjennom internasjonale retningslinjer (NICE guidelines) s nsket vi se p hva slags behandling som har vist seg gi best effekt. 

Ca 20% av gravide kvinner fr bekkenleddsmerter og kan forekomme under svangerskapet og etter fdsel. Mlet med behandlingen er gi nok smertelette til at pasienten kan holde seg i normal aktivitet. 

Behandlingstiltak: 

Informasjon: Det er viktig med adekvat informasjon til pasienten med forklaring av anatomi og biomekanikk, samt avdramatisere tilstanden og gi ergonomiske rd tilpasset den enkelte. 

Trening/velser: Det anbefales individuelt tilpasset velsesprogram som er rettet mot mestring av dagligdagse bevegelser. Spesifikk trening av bekkenbunn har i den senere tid ikke vist like god effekt som tidligere antatt, sammenlignet med generelle velser. 

Medikamentell behandling: Det anbefales  bruke paracet som frstevalg og deretter NSAID's. Generelt s skal NSAID's IKKE brukes av gravide, men ved amming kan det brukes hvis absolutt ndvendig (Hentet fra Felleskatalogen). Husk: under svangerskapet og amming brukes medisiner ALLTID i samrd med lege!!

Manipulasjon: Det anbefales ikke manipulasjon som eneste behandling, men den anbefales i kombinasjon med informasjon, velser og generell fysisk aktivitet. 

Massasje: Det finnes ingen evidens for massasje alene som eneste behandlingstiltak ved bekkenleddsmerter.

Bekkenbelte/gravidbelte: Kan brukes som en del av behandlingen for teste om det gir smertelette, men kun for korte perioder.

Ammestopp etter fdsel: Tidligere ble man anbefalt kutte ned p ammingen for pvirke kroppens hormoner som kunne tenkes vre en medvirkende rsak til bekkenleddsmerter. Den nyeste forskningen sttter ikke denne hypotesen, s ammestopp anbefales derfor ikke. 

- Marius

PS: Tusen takk til min kollega Mari Ims Skland for fin informasjon og fine velser!

video:IMG_3237

 

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #faglunsj #fagligoppdatert #bekken #bekkenleddsmerter #behandling #trening #velser

Behandling av korsryggsmerter

I lpet av livet vil ca. 80% av oss f smerter i korsryggen, og i flge en del forskning s utgjr korsryggsmerter ca. 25% av de totale muskel- og skjelettplagene i befolkningen. Korsryggsmerter defineres som smerter som springer ut fra de 5 nederste virvlene i ryggen og kan bre seg utover til sidene, nedover i setet og nedover i lr og bein.



Korsryggsmerter beskrives som akutte (varighet under 6 uker), subakutt (varighet 6-12 uker) og kroniske/langvarige (varighet over 12 uker). Nr det gjelder rsaksforhold s deles smertene inn i 3 kategorier:

- Uspesifikke korsryggsmerter  (80-90% av tilfellene)

Smerter i korsrygg, sete og lr, varierende smerteintensitet og generelt god allmenntilstand.

- Nerverotaffeksjon (5-10% av tilfellene)

Utstrlende smerter til fot, hl eller tr, og avgrenset til et spesifikt dermatom (m underskes av noen som kan det). Motoriske og/eller sensoriske utfall som nedsatt kraft og nedsatt flelse for smerte eller berring i huden. Nummenhet og prikkinger i lr/legg/fot.  

- Mulig alvorlig underliggende sykdom/ "Rde flagg" (1-5%)

Debut fr 20 r eller etter 55 r, konstante smerter i hvile og om natten, generell sykdomsflelse, feber, vekttap og uttalt svetting om natten. Problemer med kontroll p vannlating og avfring.

PS: ikke la dere skremme av det sist punktet, for det kan vre flere ting som kan forrsake de forskjellige tegnene jeg har nevnt. Men hvis man oppsker lege eller en annen behandler, s er dette noen av tegnene man ser etter for vurdere videre henvisning. Er dere i tvil s f en underskelse av en profesjonell! 

Nr det kommer til hva slags behandling som anbefales for de forskjellige typene korsryggsmerter, s har Helsedirektoratet utarbeidet noen retningslinjer med anbefalinger. Anbefalingene er gitt p bakgrunn av hva forskningen har funnet at fungerer best, og ikke ndvendigvis p bakgrunn av at noen typer behandling er skadelige for pasienten. Derfor er anbefalingene jeg gir videre i innlegget basert p hva som viser best effekt. Det vil alltid vre individuelle forskjeller, bde blant pasienter og behandlere, p hva slags behandling som fungerer. Tidligere erfaringer skal selvsagt ogs tas i betrakting nr man velger type behandling, men den enkelte br alltid vurdere tidligere erfaring opp i mot den nyeste forskningen. Derfor er det viktig huske p at det ikke er RIKTIG og GAL behandling, for fysioterapi er ikke s enkelt :)

Behandling av uspesifikke korsryggsmerter (akutte og kroniske):

Generell aktivitet: Det anbefales mest mulig normal aktivitet ved bde akutte, subakutte og kroniske plager. Sykmelding anbefales ved behov, men gir ikke ndvendigvis bedre prognose. Hvis man kan jobbe s anbefales det, bde med tanke p det fysiske og det psykiske/sosiale. Sengeleie anbefales i utgangspunktet ikke!

velser/trening: Ved akutte smerter anbefales trening frst etter 4-6 uker, fordi normal aktivitet tenkes vre bra nok i den frste fasen. Deretter anbefales spesifikke velser og trening p det sterkeste, samtidig som normal aktivitet opprettholdes. Ved kroniske smerter er trening og velser frstevalget.

Medikamenter ved akutt korsryggsmerter: I frste omgang anbefales paracetamol (Paracet, Pinex eller Panodil), maks 4 gram fordelt utover dagen. De nasjonale retningslinjene anbefaler dette, men nye internasjonale retningslinjer fra november 2016, NICE-guidelines, sier at paracetamol IKKE gir effekt ved akutte korsryggsmerter, s de nasjonale retningslinjene kan bli endret. Hvis dette ikke gir bedring s anbefales NSAID's (Ibux, Voltaren, Voltarol eller Naproxen). Gir ingen av disse smertelette s anbefales kombinasjonspreparater av paracetamol og et opioid (Pinex Forte eller Paralgin forte) eller Tramadol. Valg av medikamenter vurderes i hvert enkelt tilfelle, og man kan g rett p Tramadol ved sterke smerter. Fast medisinering med paracet og NSAID's br ikke overskride 3-4 uker, mens ved bruk av opioider m man bestemme dette i samrd med lege for disse medisinene p trappes gradvis ned. Det anbefales  ta medisiner med jevne mellomrom, og ikke bare ved behov. 

Medikamenter ved kroniske/langvarige korsryggsmerter: Det anbefales i frste omgang NSAID's ved forverring av smertene, men ikke sammenhengende mer enn 3-4 uker. Paracet anbefales i utgangspunktet ikke, da det ikke er vist gi srlig effekt. Man br vre restriktiv med bruk av opioider med tanke p faren for avhengighet ved langvarig bruk, og grunnet mangel p dokumentert effekt.  

Manipulasjon,massasje,akupunktur, TENS og varme: Kan anbefales i akuttfasen (manipulasjon og varme), og ved langvarige smerter (massasje, akupunktur og TENS), MEN kun hvis det foregr sammen med veiledet trening og velser!

Operasjon: Anbefales i utgangspunktet IKKE ved uspesifikke korsryggsmerter!! 

MR/Rtg/CT: Anbefales i utgangspunktet IKKE ved uspesifikke korsryggsmerter!!

Behandling av nerverotaffeksjon: 

Generell aktivitet: Det anbefales vre generelt aktiv s lenge aktiviteten ikke forverrer rotsmerter og nevrologiske utfall i beinet/foten. Smerter i ryggen og setet er ingen kontraindikasjon for aktivitet og bevegelse. Hvile anbefales ved forverring av nevrologiske utfall, men det anbefales i utgangspunktet ikke langvarig sengeleie.

velser/trening: Det anbefales lett fysisk trening og velser for hindre inaktivitet.  

Medikamenter: Det anbefales i frst omgang paracet eller kombinasjonspreparat med opioid. Tramadol (opioid) kan kombineres med paracetamol. NSAID's anbefales ikke ved nerverotsmerter. 

Manipulasjon, massasje, akupunktur, TENS: Manipulasjon kan forskes for oppn kortvarig smertelette, men ikke ved progredierende nevrologisk utfall. De andre modalitetene (massasje, akupunkur, TENS) anbefales ikke grunnet manglende dokumentasjon. Det samme gjelder traksjon, ultralyd og bruk av korsett.

Operasjon: Kan, og br vurderes ved progredierende nevrologiske utfall eller "ridebukse parastesi" (lammelser mellom bena og p innsiden av lrene sammen med nedsatt kontroll p vannlating og avfring). Sistnevnte er yeblikkelig hjelp med rask operasjon. 

MR/Rtg/CT: Bestemmes i det enkelte tilfellet.

Jeg tenker at det viktigste gjre nr man fr en pasient med korsryggsmerter, om det er akutte eller langvarige, uspesifikke eller rotaffeksjon, er gi pasienten informasjon. Gi informasjon om lidelsen, om smertemekanismer og, viktigst av alt, trygge pasienten slik at pasienten kan fortsette vre fysisk aktiv. Det er den beste medisinen av alle!  Jeg husker fortsatt et klistremerke jeg fikk da jeg studerte fysioterapi; "Fysisk aktivitet er min medisin!", og det gjelder fortsatt ;)

Under er et tips til en fin velse for unng stivne i ryggen.

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #rygg #korsrygg #smerter #korsryggsmerter #medisin #trening #velser

video:IMG_3223

 

 

Skal man ta MR eller rntgen, - eller ingenting?

File:Hand-x-ray.jpg

(By NFejza (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons)

Teknologien har kommet s pass langt i dag at det er ikke noe problem se p det meste inne i kroppen. Vi har mulighet til ta blant annet rntgen, MR, CT og ultralyd. Men hvilket av alternativene skal man velge, og trenger man egentlig ta bilde? Helsepersonell som jobber i primrhelsetjenesten har ansvar for tilby riktig og sikker behandling til sine pasienter, og det vil si at hvis man har mistanke om noe alvorlig s sender man pasienten videre til spesialist eller til utredning med bildediagnostikk. Det betyr at de aller fleste som virkelig trenger MR eller lignende, fr dette. Men utviklingen over de siste rene har vrt at alle vil ha bilde, fordi de vil vite helt sikkert hva som er rsaken til sine plager eller sine smerter. Dette koster samfunnet store summer, og i mange tilfeller s er det ikke sikkert at funnet p bildene har noe si for pasienten i den forstand at pasienten blir bedre ved vite hva som er problemet.

Retningslinjene n sier at pasienter br henvises til bildediagnostikk hvis det er mistanke om noe alvorlig, eller hvis det forventes at behandlingen som pasienten kan tilbys vil vre annerledes ut ifra funnene som gjres ved ta bilde. 

Det jeg gjerne vil f frem, og som jeg sier til mine pasienter hele tiden; de funnene som blir funnet p MR, rntgen og lignende er IKKE ndvendigvis rsaken til smertene eller plagene dine!

Hvis vi tar noen eksempler: hvis du har falt og sltt armen din, og legen eller annet helsepersonell mistenker brudd,da blir du sendt til rntgen og behandlingen bestemmes ut i fra funnene som blir gjort p bildet. Armen blir gipset, og i dette tilfellet vil det da vre riktig sende til billeddiagnostikk. Plagene dine skyldes hyst sannsynlig bruddet i armen som sees p rntgen.

Hvis du har hatt vondt i ryggen i flere r, smertene kommer og gr, og noen ganger er de mer plagsomme enn andre ganger. Du er underskt av lege og fysioterapeut som ikke finner noe alvorlig og anser det ikke som ndvendig med bilde. Men du vil ta MR fordi du lurer p hva som er feil med ryggen din. Si at du tar MR som viser degenerative forandringer i ryggen, bukende skive og kanskje en gammel prolaps. Er disse funnene rsaken til smertene dine? Ikke ndvendigvis, og mest sannsynlig ikke. Man kan ikke med sikkerhet si det hvis plagene er uspesifikke og funnene er generelle. Men det man med sikkerhet kan si etter flere studier, er at hvis man tar MR av ryggen til 30-70 ringer uten smerter i ryggen, s vil man se de samme funnene som jeg beskrev med degenerative forandringer og prolapser,



 

Vil disse funnene ha noe si for hvilken behandling du skal ha? NEI! Kommer en pasient med uspesifikke korsryggsmerter uten mistanke om alvorlig underliggende sykdom, er anbefalt behandling trening og veiledning. Hvis en pasient kommer til meg med uspesifikke korsryggsmerter uten mistanke om alvorlig underliggende skade OG et MR-bilde med de beskrevne funnene, s er anbefalt behandling trening og veiledning.

Det er ogs gjort studier som har sett p forandringer p MR-bilder av knr og skuldre hos asymptomatiske personer. Disse har samme funn p bildene som symptomatiske personer. Det vil si at man kan finne en rift i en muskel i skulderen p MR-bilde bde hos en person med smerter og en person uten smerter. 

Hovedbudskapet mitt er at forandringer funnet ved billeddiagnostikk er ikke ndvendigvis rsak til plagene eller smertene dine. Slitasje, degenerative forandringer, bukende skiver, prolaps uten rotaffeksjon, rift i menisken, pleiringer i skuldrene og mange andre funn er NORMALE aldersbetingede forandringer som kan begynne opptre allerede i 30 rene! Disse funnene i seg selv er ikke ndvendigvis ensbetydende med smerter, og er derfor ikke ndvendigvis svaret p sprsmlet mange pasienter har; hvorfor har jeg smerter?

Det jeg har skrevet gjelder s klart ikke pasienter som er innlagt p sykehus eller har alvorlige lidelser som m holdes under oppsikt, dette gjelder for smertepasienter som er godt underskt og utredet. Jeg er ogs klar over at det i noen tilfeller kan virke beroligende med et MR-bilde som kan vise at det ikke er noe alvorlig galt eller at det "bare" er en liten rift eller lignende, men er det riktig og kostnadsmessig forsvarlig tilby alle MR eller rntgen bare for berolige dem?

Dette er ingen formaning om at vi br slutte med MR, rntgen og annen bildediagnostikk, men en pminnelse om at vi m vre kritiske til valgene vi gjr og til vurderingene vi gjr. Det er altfor lett skylde p funn som er gjort p bilder selv om det ikke henger sammen med symptomene og plagene vi finner i den kliniske underskelsen. Jeg trekker enda en gang inn begrepene nocebo og fear-avoidence. Hvis du fr beskjed om at det er funnet en skade i ryggen din s er det fort gjort at man forventer at skaden gir smerter, dermed kan man oppleve kt smerte (nocebo). En skade br kanskje holdes i ro slik at ikke det blir verre, derfor vegrer man seg for bevege ryggen i frykt for kt skade og kt smerte (fear-avoidence). Dette er kanskje litt satt p spissen, men jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har hrt dette fra mine pasienter.    



- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #rygg #ryggsmerter #mr #rntgen #ultralyd #nocebo #smerter 

 

Bekkenlsning - en naturlig del av graviditeten?



Hva er egentlig bekkenlsning? Nr man brer p et liv i magen s kan det hres ganske skremmende ut at bekkenet, - som sitter ca. midt i kroppen, er lst! Men bekkenlsning er faktisk en naturlig og svrt vesentlig del ved det vre gravid, men begrepet har dessverre ftt mye negativ oppmerksomhet fordi det i mange r har blitt forbundet med smerter i bekkenet under graviditeten eller etter fdselen.

 

Bekkenlsning skyldes hormonelle forandringer i den gravide kroppen. Et hormon som heter relaksin produseres for  gjre bndene mellom de forskjellige delene av bekkenet mer tyelige slik at babyen skal klare komme seg ut. Det er i utgangspunktet ingen smerter forbundet med kt tyelighet i disse bndene, men i enkelte tilfeller oppstr smerter i bekkenet hos graviditeten eller etter fdselen. P fagsprket s nsker man slutte med benevnelsen bekkenlsning for disse smertetilstandene, og bruker heller "bekkenleddsmerter" (pelvic girdle pain) eller "symptomgivende bekkenlsning".



Bekkenet bestr av 3 deler: hyre og venstre ilium, og sacrum. Disse beina holdes sammen ved hjelp av stramme bnd i 3 forskjellige ledd: hyre og venstre iliosacralledd og symfysen.


(bekkenet sett ovenifra)

Bekkenleddsmerter kjennetegnes ved smerter fra ett eller flere av disse leddene. Hvem som helst kan f smerter i bekkenet, men gravide kvinner er mer utsatt enn andre. rsaken til dette er usikker, men forskjellig forskning har vist at det kan vre som flge av hormonelle forandringer, forandret belastningsmnster og belastning, eller kt bevegelighet- og asymmetrisk bevegelighet i bekkenleddene. Trolig er det en kombinasjon av alle disse faktorene. Smertene som oppstr kan vre kraftige, og er ofte forbundet med gende, stende og sittende aktiviteter. Derfor kan det oppleves ganske invalidiserende.

Hva kan man gjre med disse smertene? Anbefalinger sier at det er viktig med kunnskapsbasert og betryggende informasjon. Deretter viser forskning at individuelt tilpassede og spesifikke treningsprogram for bekkensmerter gir bedre effekt enn generelle velser. Det vektlegges ogs unng velser som forverrer smertene, og det anbefales avspenningsteknikker og smertefrie hvilestillinger. Ved asymmetrisk bevegelighet i bekkenleddene kan leddmobilisering vre til hjelp som en del av et behandlingsregime. Spesifikk bekkenbunntrening viser IKKE nevneverdig effekt p smertene, men kan motvirke inkontinens.  

Ved de verste tilfellene kan krykker eller fikseringsbelte vre aktuelt. Det anbefales da begrense bruken til det mest ndvendige, og krykkegange br innlres slik at 4-punkts gange benyttes. 

Konklusjon: Bekkenlsning er ikke en egen smertediagnose, men en ndvendig forandring i kroppen som oppstr nr man er gravid. Smerter fra ett eller flere av bekkenleddene, under eller etter graviditet, kalles for bekkenleddsmerter. Behandlingen som hjelper er individuelt tilpasset treningsprogram, avlastning og betryggende informasjon om tilstanden. 

 

Hper dette innlegget hjelper til med gi litt kunnskapsbasert og betryggende informasjon om tilstanden :)  

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #bekkenlsning #bekkenleddsmerter #pelvicgirdlepain #trening #velser 

Nei til trening av kjernemuskulatur?!

De siste rene har det vrt mye fokus p kjernemuskulatur. Disse musklene skulle vre sterke og stabile hvis man ville unng blant annet korsryggsmerter. Kjernemuskler er enkelt forklart muskler som er lokalisert nrme kroppens sentrum, som f.eks. nrt selve ryggraden. Det er ofte ganske sm muskler som alene ikke klarer utfre de strste bevegelsesutslagene, men som sammen med andre sm og store muskler er med p koordinere kroppens bevegelser. I korsryggen har det vrt mye snakk om en magemuskel som heter transversus abdominis og mange sm muskler som kalles multifider.

Teorien var at man kunne unng korsryggsmerter hvis man trente kjernemuskulatur, for da ville kjernemusklene bli s sterke at de skal klare holde ryggsylen mer stabil og unng bevegelser som gir smerter. En vanlig mte  trene kjernemuskulatur p har vrt ved utfre forskjellige plankevelser hvor man ligger i samme stilling og holder lengst mulig. Den gamle situps-velsen har vrt fy-fy i den samme perioden som planken har vrt den foretrukne velser gjre.



(bildet er hentet fra Netter sitt anatomiske atlas)

Men hva er egentlig riktig? De siste 10-20 rene har fokuset p evidensbasert praksis, eller kunnskapsbasert praksis, kt veldig. Det vil si at systematisk og god metodisk forskning br ligge til grunn for hva slags behandling pasienter skal f. Derfor har vi stadig mer og mer forskning og studier som prver si noe om hva som fungerer for forskjellige lidelser. Det har vrt forsket mye p om velser for kjernemuskulatur hjelper for korsryggsmerter, faktisk s mye at man har konkludert med at det ikke trengs forskes mer p akkurat dette temaet. Konklusjonen er: trening av kjernemuskulatur alene er IKKE bedre enn annen form for trening nr det gjelder forhindre eller behandle korsryggsmerter!

Jeg har s klart forenklet forklaringen min, og har ikke nevnt noe om hvilke metoder som er brukt eller hva slags forskning som er gjort. Det er for gjre det s enkelt som mulig forst for dere jeg skriver for. Det de har gjort er se p om trening av statisk styrketrening f.eks. i form av planken og velser utfrt p treningball gir kt styrke og kontakt med kjernemuskler, sammenlignet med generell styrketrening. Det viser seg at aktiveringen- og styrken i muskulaturen bedres like mye ved generell styrketrening som ved trening av statisk styrketrening. Betyr det at vi skal slutte med trening av kjernemuskulatur? Nei, men treningen br modifiseres litt.

Kroppen er lagd for bevegelse, og for klare bevege kroppen m alle muskler samarbeide p en god mte. Kjernemusklene skal ikke st statisk og jobbe mens de globale musklene skal bevege kroppen, men de jobber sammen som en helhet for f til koordinerte bevegelser av kroppens forskjellige deler. For ha en velfungerende kropp som tler dagliglivets belastninger best mulig, s br kroppen trenes funksjonelt. Det vil si at styrketreningen br ligne p de utfordringene kroppen til den enkelte utsettes for. Hvor ofte i lpet av dagen spenner man magen statisk i flere minutter uten noe bevegelse av resten av kroppen (snn som man gjr nr man ligger i planke)?  For de fleste av oss s er svaret svrt sjeldent. Hvor ofte sitter vi i en stol, brer en brepose hjem fra butikken, byer oss og knyter skoen eller lfter noe opp fra bakken? Jeg vil tro at de fleste gjr noen av disse aktivitetene ganske ofte. Derfor br styrketreningen ligne mer p disse aktivitetene og minne om den belastningen. Tren utfall med vekt i den en hnden, trappegang med vekt i den ene hnden, marklft og kneby, bicepscurl stende p et ben, stende enarms roing. velser som stiller krav til en stabil base mens noe beveges, uten at det blir en statisk velse. Men husk ha fokus p utfrelsen, for da fr man automatisk trent koordinasjon av samarbeid mellom de forskjellige musklene. 

For prve konkludere etter et ganske langt innlegg: kroppen ELSKER bevegelse, og kroppen er en funksjonell enhet som bestr ev mange deler som skal fungere sammen. Kjernemuskler skal trenes, men de behver ikke trenes spesifikt med egne velser (f.eks. planke) nr de kan trenes funksjonelt med generell styrketrening. Jeg vet at mange liker planken, s jeg sier ikke at man absolutt skal slutte trene planke. For det er fortsatt en god styrkevelser for musklene p forsiden av kroppen hvis den gjres riktig, og det kan fortsatt passe inn i et generelt treningsprogram. Men den vil ikke gjre underverker hvis du sliter med korsryggsmerter, og er heller ikke en ndvendighet hvis du har korsryggsmerter. Den vil ikke aktivere kjernemuskulatur mer enn andre velser gjr, og den er ikke s veldig funksjonell. Vr kritisk til gammel viten og nysgjerrig p ny forskning, da tenker man kunnskapsbasert!  

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #rygg #korsrygg # korsryggsmerter #trening #velser #planke #kjernemuskulatur #core #evidencebased

Svimmelhet, er det svulst p hjernen?

(Bildet er hentet fra morguefile.com)

Frst vil jeg nske alle mine lesere velkommen tilbake etter sommerferien, og deretter vil jeg beklage for den labre aktiviteten p bloggen i sommer :) Jeg har behov for ferie noen ganger jeg ogs ;) N er jeg tilbake i full jobb og skal vre flinkere til oppdatere bloggen utover hsten. Neste uke er frste samling p en ny videreutdanning, denne gangen er det fysioterapi for eldre personer. S det blir nok en hektisk hst:)

Tittelen p dette innlegget gjenspeiler en del irritasjon som jeg sitter inne med nr det gjelder nocebo, ordets makt og helsepersonell sitt ansvar for ikke forvolde pasienter med skade enn ndvendig, - bde fysisk og psykisk. 

Jeg ser mange pasienter som sliter med svimmelhet, og mange av dem er redde for at det er noe alvorlig galt med dem. Derfor er en del av jobben min berolige pasientene mine og avdramatisere svimmelheten, s sant jeg ikke mistenker alvorlig underliggende sykdom. (Noe jeg svrt sjeldent ser). Jeg mener at dette er en selvsagt,- og vesentlig del av helsepersonellets arbeidsoppgaver, og derfor blir jeg forferdet og ganske sur nr jeg opplever snn som dette:

Et par dager fr sommerferien fr jeg telefon fra en fortvilet pasient som har vrt hos meg for en stund tilbake. Hun sliter n med svimmelhet og hadde hrt at jeg var flink med dette. Jeg klarer gi henne time fr jeg tar ferie, og hun forteller at hun er plaget med svimmelhet nr hun legger seg i sengen p kvelden. For noen mneder siden falt hun bakover og slo hodet. Hun var hos fastlegen for ca. 1 mned siden, og han mente at svimmelheten skyldtes fallet men at det ville gi seg av seg selv(!) Pasienten ble ikke bedre, s hun bestilte ny time hos legen. Fastlegen henne var borte, s hun fikk time hos en annen lege. Denne legen sa: "Dette kan vre svulst p hjernen, s vi m ta et MR-bilde. Du m kanskje operere". Pasienten fikk time til MR med 3 mneders ventetid, og ble deretter sendt hjem! Med andre ord s er alt feil ved denne konsultasjonen.

Da hun kom til meg s hadde hun ikke sovet skikkelig p flere netter fordi hun selvsagt var redd for hva dette kunne vre. Jeg undersker henne og finner ingen rde flagg i det hele tatt, kun positive tester p bilateral posterior canalolithiasis, alts dobbelsidig krystallsyke i bakre buegang. Jeg behandler med 2x Epleys p hyre side og 1x Epleys p venstre side. Jeg retester henne, og svimmelheten er borte. Jeg kan se at pasientens svever ut fra kontoret etter ha kastet fra seg en blytung ryggsekk full av bekymring. Hun kommer tilbake etter noen dager og er helt kvitt svimmelheten sin. 



"Smerter" kunne blitt byttet ut med "plager" i denne sirkelen, og det ville passet like godt. Hvis plagen er svimmelhet, og helsepersonell er med p fremme negative tanker og frykt for plagene, s blir det fort en ond sirkel. 

 

Jeg vet ikke om de nevnte legene har sagt ordrett det som pasienten min har fortalt meg, men jeg vet hvordan pasienten oppfattet og tolket det som ble sagt, og det er like viktig tenke p som hvilke ord som brukes. Derfor er take home message: Tenk over hva dere sier og hvordan dette kan bli oppfattet, spesielt hvis du jobber innenfor helsevesenet. Til leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og andre som kunne sagt noe lignende: Skjerp dere!!! 

Der startet hstens bloggeventyr med en skjennepreken, s fr vi hpe fortsettelsen blir litt lystigere :) Kom gjerne med nsker om temaer dere lurer p som dere nsker at jeg skal utdype!

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #svimmelhet #krystallsyken #bppv #nosebo

 

Krystallsyken - blir du ikke bra selv med behandling?

Jeg har tidligere skrevet krystallsyken (BPPV) og det er tre forskjellige typer, - fremre, midtre og bakre. Benevnelsene er en beskrivelse av hvor de lse otolittene (krystallene) har beveget seg. Krystallene skal i utgangspunktet sitte fast p en klebrig membran som dekker en plate med celler. Denne samlingen med celler og hjelpeceller kalles utriculus. Nr man fr krystallsyken s har noen av disse otolittene lsnet og beveget seg inn i en av buegangene. Som jeg har skrevet tidligere s er det bakre buegang de havner i oftest, deretter kommer midtre buegang og sjeldnest s havner de i fremre buegang. 


(bildet er hentet fra anatomisk plansje fra Gymo). Nederst p bildet er utriculus med krystallene. verst p bildet er cupula, som jeg skriver om senere i innlegget,

Behandlingen for de forskjellige buegangene er: 

Affeksjon av bakre buegang (posterior canalolithiasis) - Behandles med Epleys manver.

Affeksjon av midtre buegang (lateral canalolithiasis) - Behandles med BBQ roll eller Gufonis manver.

Affeksjon av fremre buegang (anterior canalolithiasis) - Behandles med Head Hanging.

I noen tilfeller blir ikke pasienten bra etter disse manvrene, og det kan skyldes av otolittene sitter fast i veggen i buegangene eller p noe som heter crista ampullaris eller cupula. Dette er en klebrig membran som sitter i den ene inngangen til buegangene, en i hver buegang. Tilstanden kalles cupulolithiasis (i motsetning til "vanlig" krystallsyken som kalles canalolithiasis).


(bildet er hentet fra anatomisk plansje fra Gymo) De bl tappene i inngangen p hver av buegangene er cupula, der krystallene kan feste seg og fre til cupulolithiasis. Det gule omrdet som ligger midt i likevektsorganet er utriculus, der krystallene skal sitte fast.

Pasienter som har denne typen krystallsyken vil ha litt forskjellige utslag p testene for BPPV, men hvis man ikke jobber mye med svimmelhet s er det ikke sikkert man tolker funnene riktig. Pasientene vil ofte ha en mer konstant flelse av svimmelhet og ikke bare svimmelhet i forbindelse med de bestemte stillingene som pvirker de forskjellige buegangene. 

Nr det gjelder behandling av cupulolithiasis s er det noen egne manvre som har vist seg effektive.

For posterior (bakre) cupulolithiasis kan man bruke Semont manver: 

- Pasienten sitter p benken med beina utenfor kanten. Snur hodet 45 grader mot frisk side og legger seg deretter ned p benken p syk side. Pasienten skal ligge der i 2 minutter og deretter flytte seg fort opp i sittende og rett over til ligge p frisk side, fortsatt med hodet rotert 45 grader mot frisk side. Ligger i denne stillingen i 2 minutter og setter seg deretter rolig opp. 

For lateral (midtre) cupulolithiasis kan man bruke Modifisert Gufonis manver:

- Pasienten sitter p benken med beina utenfor kanten. Legger seg raskt ned p syk side med ansiktet pekende rett frem i 2 min. Snur hodet raskt til siden slik at pasienten ser opp i taket (fortsatt liggende p syk side). Ligger her i 1 minutt og setter seg deretter raskt opp.

Det hender at otolittene som lsner ved manveren blir liggende i buegangen s derfor kreves det behandling med manvre for canalolithiasis i etterkant. 

Det er viktig f en grundig underskelse for finne ut hva slags variant av krystallsyken det er og hvilken buegang som er affisert, hvis ikke s vil ikke behandlingen fungere. 

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #svimmel #bppv #krystallsyken #behandling

Hva er forskjellen p privat og offentlig fysioterapi?

NB: informasjonen om fri behandling hos offentlig fysioterapeut stemmer ikke lenger, da det ble endringer i systemet 01.01.17 og 01.01.18. Det er n kun barn under 16 r og pasienter med godkjent yrkesskade som fr fri behandling hos offentlig fysioterapeut. Alle andre m betale egenandel. Det er heller ikke lenger krav om henvisning fra lege for f behandling hos offentlig fysioterapeut, men prioriteringslisten er fortsatt den samme.

Jeg bruker veldig mye tid p informerer nye pasienter som kommer til klinikken om hvordan systemet med fysioterapi fungerer. De kommer ofte med en henvisning til fysioterapi fra legen og er av den oppfatning at de skal f time med en gang og enten ikke betale noe i det hele tatt, eller bare betale en egenandel. De forteller ofte at legen har sagt at de skal f gratis fysioterapi, eller s tror de bare et det er snn fordi det er slik det fungerer hos fastlegen. 

P klinikken jeg jobber s er det noen fysioterapeuter som jobber offentlig/med tilskudd, og noen som jobber privat. Men hva betyr egentlig dette? Fysioterapeut er en beskyttet tittel, s for kunne kalle seg fysioterapeut m man ha autorisasjon. Denne sendes ut av staten og det kreves gjennomgtt bachelorstudie (3 r) og 1 r i turnus hvis man tar utdanningen i Norge. Det vil si at alle som kaller seg fysioterapeut har autorisasjon som dette, uavhengig av om man er offentlig eller privat. 

En offentlig fysioterapeut i denne sammenheng, er en terapeut som har avtale med bydelen/kommunen og mottar et tilskudd fra bydelen/kommunen. Tilskuddet er en fast sum i mneden som fysioterapeuten mottar som lnn fra bydelen, samtidig som avtalen med bydelen gir terapeuten mulighet til f refusjon fra staten, via Helfo, for hver pasient vedkommende behandler. Strrelsen p refusjonen bestemmes av pasientens diagnose. Noen diagnoser m man betale egenandel p, mens andre diagnoser dekkes fullt av staten. Det vil si at en fysioterapeut med tilskudd fr deler av lnnen sin som fast utbetaling av bydelen uavhengig av hvor mange pasienter vedkommende har. Deretter kommer en del av lnnen fra Helfo, som utbetaler refusjonen fra staten per pasient fysioterapeuten behandler, og deretter kommer eventuelle egenandeler som pasienten betaler. For f time hos en fysioterapeut med tilskudd m du ha henvisning fra lege.

Disse terapeutene er underlagt faste regler for hvilke priser de tar av pasientene og hvilke pasienter som skal prioriteres. Nyopererte pasienter, nylig gjennomgtt slag eller hjerteinfarkt, og barn under 12 r er eksempler p diagnosegrupper som skal prioriteres frst. Deretter kommer grupper med kroniske lidelser som artrose og reumatiske lidelser, og deretter kommer den gruppen som omfatter flest pasienter: spesifikke- og uspesifikke muskel- og skjelettlidelser. Her oppstr det ofte problemer for pasientene fordi det er begrenset hvor mange fysioterapeuter som har tilskudd, og derfor blir ventelistene veldig lange for komme inn til behandling. For de pasientene som er i den sistnevnte gruppen s blir ofte ventetiden s lang at de kan risikere utvikle langvarige lidelser med alle de utfordringer det frer med se, -bde for individ og samfunn. 

En privat fysioterapeut har, som sagt, den samme utdanningen og de samme kunnskapene som en offentlig fysioterapeut, men har ingen avtale med bydel/kommune eller stat om utbetaling av lnn. Disse terapeutene fr lnnen sin fra pasientinnbetalinger og kun dette. Prisen per time fastesettes av det enkelte instituttet, eller av den enkelte terapeuten. De fysioterapeutene som jobber privat har ingen prioriteringsliste de m flge, og de trenger heller ikke henvisning fra legen. Derfor er det ofte kort ventetid hos disse terapeutene, og man slipper  g innom legen frst. 

Den offentlige ordningen er i utgangspunktet lagd for ivareta pasienter slik at de fr det tilbudet de har krav p til den prisen de har krav p. Men slik som ting har blitt n, hvor det er for f terapeuter med tilskudd og mange pasienter som trenger behandling, s ivaretar ikke systemet pasientene lenger. De blir derfor tvunget til velge et privat tilbud hvis de har konomi til det. I min hverdag treffer jeg mange pasienter som ikke har konomi til det, og noen som ikke vil betale mer enn de m. Disse pasientene velger da st p venteliste (frivillig eller ufrivillig avhengig av konomisk situasjon), ofte samtidig som de er sykmeldte og gr hjemme og venter p time. Dette er en enorm kostnad for det offentlige, og over tid s vil jeg tro at kostnaden ved la pasienter g sykmeldte helt klart overstiger kostnaden ved la flere terapeuter utlse refusjon og dermed ta inn pasientene tidligere.

Et stort problem slik jeg ser det, er at systemet belnner de pasientene som opererer ved at de fr gratis behandling etter operasjon, men de som nsker unng operasjon og prve fysioterapi og trening m betale full egenandel, og ofte fr de ikke time offentlig slik at de m velge privat. Dette vitner om at forebygging dessverre ikke str hyt i kurs hos de som bestemmer her i landet, mens en rask (og mye dyrere) lsning som operasjon verdsettes hyere. Forebyggende trening og behandling vil i mange tilfeller vre den beste lsningen for pasientene, og over tid ogs den beste og mest kostnadseffektive lsningen for samfunnet. Men det krever at politikere ikke absolutt m se resultater av forebyggende tiltak ilpet av 4 r (fr neste valg). Man m trre foresl endringer som ikke blir synlige fr flere r frem i tid. 



Jeg jobber som privat fysioterapeut og det som plager meg mest med ordningen er at det finnes mange som meg som sitter med masse kunnskap, et nske om hjelpe, og ledig tid i timeplanen sin. Denne tiden kunne blitt brukt til behandle pasienter som trenger det for  unng sykmelding eller unng operasjon, men pasientene str heller i k for f time i det offentlige. De private fysioterapeutene m ogs ofte skille seg ut for f et godt rykte og flere pasienter, og dermed er de jevnlig ndt til bruke mye tid p  oppdatere seg med kurs og videreutdanninger for kunne gjre en best mulig jobb med pasientene. Ikke det at de offentlige fysioterapeutene ikke oppdaterer seg og gr kurs, men i det private er det hakket viktigere for sikre en jevn flyt av nye pasienter. I det offentlige vil det alltid vre en venteliste ta av. Det vil si at det sitter mange godt utdannede og engasjerte fysioterapeuter med ledig kapasitet, mens pasienter str flere mneder p venteliste og koster det offentlige massevis av penger. 

Jeg hper dette innlegget kan hjelpe dere til skjnne forskjellen p privat og offentlig fysioterapi. Hvis noe er uklart s er det bare sprre. Mitt nske er at fremtidige pasienter har en bedre forstelse av hvordan ting fungerer, og samtidig nsker jeg at fastleger kan sette seg bedre inn i temaet og ikke si til alle pasienter at de fr gratis fysioterapi s lenge de har henvisning (mange fastleger er flinke til gi riktig informasjon, men det er de gangene de gir feil informasjon det blir vanskelig for oss).

Det jeg mest av alt nsker meg, er et samfunn med mer fokus p forebygging istedenfor behandling, blant annet nr det gjelder muskel- og skjelettlidelser, livsstilsykdommer og overvekt. 


 

- Marius        

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #privatfysioterapi #offentligfysioterapi #forebyggende #trening #behandling

Tennisalbue eller lateral epikondylitt.

Tennisalbue kalles lateral epikondylitt p fagsprket. Det betyr en irritasjon/betennelse ved festet for en del av underarmens muskler p utsiden av albuen. Dette stedet kalles epikondylen og endelsen -itt betyr en slags betennelse.


(bildet er hentet fra boken "Strength Training Anatomy" av Frdric Delavier)

Tilstanden sees ofte hos dem som bruker hendene mye til holde eller lfte i jobben, og hos dem som jobber mye statisk med armene, f.eks. foran PC. Mange av musklene i underarmen fester p den laterale epikondylen, og en eller flere av disse senene kan bli irriterte eller skadet.


(bildet er hentet fra boken "Strength Training Anatomy" av Frdric Delavier)

En rsak til denne tilstanden er at det forekommer sm rifter/sr i senen som ikke fr nok tid til leges mellom hver gang senen utsettes for ny belastning. Tilstanden kan dermed ogs oppst hos idrettsutvere og de som driver med styrketrening, gjerne i forbindelse med kt belastning eller flere kter enn normalt. Bde kortvarig, tung belastning og langvarig, lett belastning kan fre til skader p senen. Problemet/skaden kan sitte i overgangen fra sene til skjelettet, midt i senen og i overgangen mellom senen og muskelen.  

Nr det kommer til behandling av lateral epikondylitt, s gjelder de samme reglene som gjelder generelt ved seneirritasjon/tendinopati. I den frste/akutte fasen brukes ofte isometrisk trening da dette har vist kunne virke smertedempende samtidig som det ofte er den typen belastning som tles best i den mest smertefulle fasen.


 


velsen kan utfres ved holde i mot med motsatt hnd eller ved presse hnden inn mot veggen. Det som er viktig ved denne velsen er utvikle kraften i hndleddet og ikke i skulderen. Utfres 4-50 sek. x 5 hver dag.

Nr den mest smertefulle og akutte fasen er over (6-12 uker) s er det klart for bygge opp igjen senevevet slik at vevet tler mer belastning og blir sterkere, samtidig som det fremmer tilhelingen av senen. Nr man kan g fra isometrisk trening til opptrening ved styrketrening, bestemmes av smertene. Man kan tolerere en liten kning av smertene mens man utfrer styrketreningen, men den skal helst ikke vedvare eller ke etter kten. kt hevelse er p samme mte et tegn p for rask progresjon.

Opptreningen kan gjres i form av eksentrisk trening utfrt 12x3 hver dag i 12 uker, eller som Heavy Slow Resistance utfrt med 3 velser, 3 ganger i uken i 12 uker. Belastningen og antall repetisjoner ved HSR flger et fast mnster som varierer i lpet av perioden, mange repetisjoner og lett vekt til begynne med, for deretter ke vekten og g ned p repetisjonene. Se innlegg om HSR her.

Forskningen, og min erfaring, tilsier at HSR gir noe bedre resultat, og jeg gir derfor dette til mine pasienter. Eksempel p velser ved lateral epikondylitt kan vre:

Sittende ekstensjon av hndledd med byd arm: 


 



Stende ekstensjon av hndledd med strak arm:





Stende bicepscurl med overhndgrep:





La hndleddene henge ned p bunn av bevegelsen og by dem opp p toppen av bevegelsen.

velsene utfres 15x4 de 2 frste ukene, og deretter flges det faste mnsteret som jeg har skrevet om i innlegget om HSR. Gjr velsene 3 ganger i uka og tilpass vekten slik at du akkurat klarer det antallet som skal utfres den gitte uken. 

Lykke til!

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #tennisalbue #lateralepikondylitt #senebetennelse #tendinopati #trening #velser

 

Trening p budsjett.

Jeg har trent hjemme siden jeg begynte med styrketrening da jeg var 11 r. I starten s brukte jeg bare egen kroppsvekt, og etterhvert har jeg anskaffet vekter, vektstenger, strikker og masse annet. Det er mange av mine pasienter og bekjente som trener p treningsstudio, og en del av dem er bare stttemedlemmer. Dette innlegget er til disse stttemedlemmene som nsker spare 100-lappene sine hver mned istedenfor gi dem til forskjellige teningskjeder :) For de av dere som trener aktivt p treningsstudio med apparater og i gruppe, s vil nok ikke de velsene jeg skal vise kunne erstatte dette.

Mlet med dette innlegget er komme med inspirasjon til hvordan fine styrkevelser kan gjennomfres hjemme uten utstyr. Dette programmet trener hele kroppen. 

Ettbens kneby/ "Pistols":




Kneby med eller uten strikk:




Ettbens setelft:



 

Bekkenlft med begge bein:


Skulderpress/ skr pushups:




Pushups:




Dips:




Rygglft:




Nr man trener styrke med egen kroppsvekt s er det vanskelig variere vekten slik at man gjr riktig antall repetisjoner for f nsket effekt fra styrketreningen. Tanken er at man trener maksimal styrke ved 4-8 repetisjoner, alts at man blir sterkere og kan lfte tyngre. Ved 8-12 repetisjoner s trener man hypertrofisk styrke, dvs. at muskelmassen ker samtidig som man blir litt sterkere og litt mer utholden. Ved 12 repetisjoner og oppover s trener man utholden styrke, dvs at man holder ut lenger og kan tle melkesyre bedre. 

Ved trening med egen kroppsvekt br man gjre s mange repetisjoner man klarer fordelt p 3-4 serier. Noen velser er s pass tunge at man kanskje ikke klarer mer enn 4-12 repetisjoner, men for andre s kan noen velser vre for lette, som f eks. pushups, kneby og setelft med begge bein. Hvis man klarer 30-40 repetisjoner uten pause s er belastningen for liten til at det blir effektiv styrketrening. Et lite triks da er kjre en tyngre velse for samme muskelgruppe rett fr man gjr den "lette" velsen. P denne mten s er muskelen sliten fr velsen og man klarer langt frre repetisjoner med den "lette" velsen men blir allikevel sliten og oppnr nsket effekt.

Derfor har jeg lagt opp rekkeflgen p velsene slik at ettbens kneby kommer rett fr vanlig kneby, ettbens bekkenlft kommer fr bekkenlft med begge bein, og skr pushups kommer fr vanlig pushups. Test det ut s skal dere se at det er ganske stor forskjell!

Hper dette kan vre til inspirasjon! Lykke til :)

- Marius

#trening #velser #styrketrening #hjemmetrening #treningskt #drstokkmila #fysioterapi #fysioterapeut #fysio #kneby #pushups #dips #pistols #skulderpress

 

 

 

 

Har man i tillegg vekter hjemme s har man bedre mulighet for progresjon av velsene 

Skuldersmerter

Mange pasienter kommer til meg med skuldersmerter. Det kan vre smerter som sitter inne i selve skulderleddet, men ofte s er smertene mer utbredte og brer seg opp til nakken, bakover mot skulderbladet og ned i armen. Dette kommer noen ganger av refererte smerter fra skulderleddet som jeg har skrevet litt om i innlegget om triggerpunkter, og det kan vre smerter fra muskler og strukturer som pvirker- og pvirkes av skulderen. 

Skulderleddet er leddet som sammenfyer armen med skulderbladet, og bevegelser av armen pvirkes av bevegelser av skulderbladet. Det finnes mange forskjellige spesifikke diagnoser i skulder, men jeg kommer ikke til g nrmere inn p alle disse.

 

De fleste av pasientene mine har en variant av irritasjon av senefester eller slimposer i skulderen som enten er primrt rsak til et uheldig bevegelsesmnster, eller som en sekundr flge av et uheldig bevegelsesmnster. Fr jeg gr videre s vil jeg si at det viktigste i alle behandling av kroppen er nettopp bevegelse. S i utgangspunktet tenker jeg at et uheldig bevegelsesmnster er bedre enn ingen bevegelse, men det kan fre til gjentatt irritasjon og andre plager. Derfor er det viktig prve finne et optimalt bevegelsesmnster for den enkelte, - for det finnes ikke en rett og en feil mte bevege seg p som er lik for alle. 

Har man positive kliniske tester p irritasjon av noen av senene i skulderen, (rotatorcuff), s gjelder det finne ut hvorfor de er irritert og gjre noe med dette. Deretter gjelder de generelle prinsippene for behandling av tendinopati: 

- I startfasen isometriske velser:




Se eget innlegg her.

- Etterhvert g over til heavy slow resictance

Se eget innlegg her.

Parallelt med dette er det lurt gjre velser for bedre samspillet mellom bevegelse av arm, skulderblad og rygg, samtidig som det er viktig styrke muskulatur som roterer skulderen utover. Disse musklene er ofte svakere enn de musklene som roterer skulderen inn.

Her er noen eksempler p velser som kan hjelpe p dette:

video:20160418130100000ios

Gjr s mange repetisjoner du klarer p hver arm (helst like mange per arm) og utfr i 3 serier. Pass p kvaliteten p velsen.

video:20160304162939000ios

Utfr 6-8 x 4. Hold lave skuldre og ryggen rett og stabil.




Utfr 6-8 x 4 per arm, stram magen og hold ryggen rett.

Lykke til :)

#balansefysio #fysioterapeut #fysioterapi #fysio #skulder #skuldersmerter #trening #velser

Superior Semicircular Canal Dehiscence (SSCD/SCDS)

Superior Semicircular Dehiscense eller Superior Canal Dehiscence Syndrom er en svimmelhetsdiagnose hvor man har et hull i taket p fremre buegang i likevektsorganet. Dette er en forholdsvis sjelden diagnose, men det kan komme av at den frste gang ble beskrevet i en forskningsartikkel i 1998, og dermed er en ganske ny diagnose.


Bildet er hentet fra plakat fra Gymo AS. P bildet heter fremre buegang "anterior semicircular duct".
 

Som nevnt i tidligere innlegg s bestr likevektsorganet av 3 bueganger eller kanaler. Ved SSCD s er det pning i taken p den fremre buegangen som gjr at systemet ikke er tett. rsaken til diagnosen er usikker. I noen tilfeller tror man det skyldes hodetraume, mens i andre tilfeller er det trolig medfdt. Diagnosen er som regel ensidig, men kan ogs forekomme p begge sider samtidig, hvor den ene siden gir mest symptomer. Hos noen pasienter som har ensidig SSCD, s har underskelser av den friske siden vist tynt tak i fremre buegang, noe som kan bety at noen er mer utsatt enn andre som flge av medfdte forhold.

Kardinalsymptomene ved SSCD er svimmelhet forbundet med kt interkranielt trykk (kt trykk i hodet) og ved hye lyder. kt interkranielt trykk kan forekommer ved hosting, nysing, nr man snyter seg, tunge lft, trening eller nr man trykker ved toalettbesk. Man kan ogs oppleve symptomer ved kt utvendig trykk som nr man fr dotter i rene.

Pasienter med denne diagnosen kan ha et ubehag i ret, hre rare lyder i ret, og hre sine egne bevegelser i ret. 

Svimmelheten kan oppleves som at ynene ikke klarer fokusere p objekter idet trykket ker, men det kan ogs oppleves som en konstant flelse av uspesifikk svimmelhet. Man kan ogs oppleve tinnitus, nedsatt hrsel, hodepine, konsentrasjonsvansker m.m. 

Diagnosen stilles klinisk eller ved ta CT av tinningbenet. Klinisk s kan man i noen tilfeller se vertikal nystagmus med innslag av rotasjon, slik som ved affeksjon av fremre buegang ved BPPV. Man kan ogs observere nystagmus, og pasienten kan bli svimmel nr man gjennomfrer Vasalvas manver. Vasalvas manver gjres ved trekke pusten dypt inn for deretter prve puste ut gjennom nesen mens man holder seg for nesen (som bli kvitt dotter i rene).

For noen pasienter med SSCD s er det nok f stilt riktig diagnose, slik at man kan sl seg til ro med hva som er rsaken og unng stimuli som forverrer/fremprovoserer svimmelheten. I tilfeller hvor sykdommen pvirker livet til pasienten s mye at det kreves behandling, s er den eneste behandlingen som hjelper (som vi vet om s langt) operasjon. 

- Marius

#balansefysio #svimmel #svimmelhet #SSCD #SCDS #tinnitus #fysio #fysioterapi #fysioterapeut

Svimmel og vondt i nakken etter nakkeslengskade.

Nakkesleng eller whiplash er ikke en diagnose, men et begrep som beskriver en skademekanisme som ofte forekommer ved bilulykker, skiulykker, eller andre ulykker med store krefter eller stor fart involvert. Den vanligste rsaken til denne skademekanismen er pkjrsel bakfra i bil. Det som skjer, og som nakkesleng beskriver, er at hodet frst kastes bakover som flge av sttet fra bilen som treffer bakfra, og deretter kastes fremover. Dette frer til stor belastning p muskler, bnd, nerver og skjelettet i nakken, og kan fre til skader. De mest alvorlige skadene er forbundet med brudd og forskyvninger av virvlene i nakken, som kan fre til skader p ryggmargen og gi lammelser. Dette underskes alltid av helsepersonell rett etter strre ulykker hvor nakken er involvert. Finner man ingenting ved de underskelsene, s sendes ofte pasienten til rntgen for utelukke brudd. Som regel finner man ingenting der heller, og pasienten sendes hjem. Etter noen timer eller dager kommer gjerne smertene og stivheten i nakken. Smertene skyldes som regel forstrekkinger/forstuinger av bnd i nakken, og sm muskelavrivninger som frer til bldning og hevelse. Det er ingen tester man kan ta hvor man finner ut at du har ftt en nakkesleng, men ut ifra skadebeskrivelsen s fr man en formening om hva slags skader som kan foreligge og man kaller det en nakkesleng. Derfor er det stor variasjon fra pasient til pasient i forhold til symptomer og varighet av plager.


(Bildet er hentet fra en anatomisk plansje fra Gymo.)
 

De vanligste skadene ved nakkesleng er avrivninger av muskelfibre. Dette gir som sagt bldning og hevelse, og frer til at det er smertefullt bruke musklene og dermed smertefullt bevege nakken. Smertene oppstr som en normal reaksjon fra kroppen sin side for holde det skadete omrdet i ro slik at det fr tid til leges. Les mer om smertemekanismer her. Det som skjer nr musklene er skadet og ikke jobber og beveger seg normalt, er at de proprioseptoriske signalene fra musklene til hjernen endres. Proprioseptoriske signaler vil si signaler som forteller hjernen hvilken stilling muskler og ledd er i, og disse signalene er viktig for opprettholde god balanse. Hvis disse signalene forstyrres, og forteller hjernen noe annet enn det ynene og likevektsorganet gjr, s kan man bli svimmel. Dette har jeg ogs skrevet litt om i innlegget om cervicogen svimmelhet. Vanlige symptomer ved whiplash er stivhet, smerter, svimmelhet, kvalme, og en flelse av vre sliten i nakken. De frste 2-3 ukene etter en ulykke vil det vre normalt med stivhet og smerter, men etter det s br smertene begynne avta. I noen tilfeller kan smertene opprettholdes og utvikle seg til mer langvarige smerter. Det er disse tilfellene som er mest forbundet med svimmelhetsproblemer. 

Det viktigste, og frste, jeg gjr nr jeg fr inn denne typen pasienter, er gi dem informasjon om lidelsen. Det er ogs viktig  avdramatisere lidelsen da nakkesleng og whiplash for mange kan virke skremmende. Deretter oppfordrer jeg til bevegelse av nakken, og ber dem slutte bruke nakkesttte s fort som mulig. Mange bruker nakkesttte fordi det sttter opp nakken og lar musklene slappe av. Dette frer s klart til mindre smerter fordi de vonde musklene slipper jobbe, samtidig som mindre bevegelse betyr mindre strekk av skadete bnd. Men det vil ogs fre til at hevelsen vedvarer lenger og at musklene bruker lengre tid p leges og bygges opp igjen.

velser jeg pleier gi i starten er:

Liggende p ryggen presses bakhodet ned mot underlaget uten av haken skytes opp. Ligg med god sttte under hodet. Dette er en isometrisk velse som gjres for ke sirkulasjonene i musklene i nakken. Utfres 20x3, hold presset i ca. 2 sekunder og hvil tilsvarende.



Samme utgangsstilling som over, gjr en liten nikkebevegelse med hodet uten stramme de store musklene p forsiden av halsen (m. sternocleidomastoideus). Haken skyves opp mot taket og trekkes deretter inn mot brystet. Utfres 20x3 i rolig og jevnt tempo.



Den neste velsen er den samme som jeg bruker ved cervicogen svimmelhet, og gjres for bedre samspillet mellom nakkemuskler, yne og likevektsapparatet.

video:img02202

Lykke til!

- Marius

#fysio #fysioterapi #fysioterapeut #nakkesleng #nakkesmerter #whiplash #exercises

 

Hva er smerte?



"Smertene mine sitter i hodet har legen sagt, s derfor m jeg vel ha psykiske problemer?!" Dette utsagnet har jeg dessverre hrt fra mine pasienter utallige ganger. Det kan vitne om manglende forstelse av kompleksiteten ved smerteflelse hos lege, eller rett og slett en feiltolkning av informasjonen pasienten fr fra legen. For smertene sitter faktisk i hodet, men den er likevell helt reel og ikke en psykisk lidelse.

International Association for the Study of Pain (IASP) definerer smerte som: "An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage." Oversatt til norsk blir forklaringen "en ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som en vevsskade." Dette kan for mange se ut som en ganske innviklet forklaring, og det er det faktisk. For smerteopplevelse er en inviklet affre og derfor er det desto viktigere for helsepersonell forts mekanismene rundt det. 

Forskjellige typer smerte:

Smerte kan deles inne p forskjellige mter, og jeg velger gjre min forklaring enkel slik at bde pasienter og helsepersonell kan ha glede av den. Smerte deles inn i akutt smerte og langvarig smerter. (Langvarig smerte ble tidligere kalt kronisk smerte, men det er et negativt ladet ord som kan gi en forstelse av at smerten aldri vil forsvinne). 

Akutt smerte defineres ofte som smerter med varighet under 3-6 mneder og smerten er forbundet med kt signaloverfring i nervene fra det smertefulle omrdet og opp til hjernen. De opphrer som regel nr signalene slutter sendes eller nr underliggende rsak til smerten er leget. Eksempler p akutte smerter er brudd, hjerteinfarkt, og postoperative smerter. Akutt smerte har ofte en kjent rsak og kan oppleves som nyttig da akutt smerte kan sees som en forsvarsmekanisme som skal hindre eller minske vevsdeleggelse.

Langvarige smerter defineres som smerter som vedvarer over 3-6 mneder og p tross av at underliggende skade er leget. Eksempl p langvarig smerte er fibromyalgi. Langvarige smerter kan vedvare selv om det ikke lenger er kt signalaktivitet i nervene fra det smertefulle omrdet. En av de viktigste tingene som skiller langvarig- fra akutt smerte er at den som regel ikke har en kjent rsak eller skade, noe som gjr langvarige smerter vanskeligere forst, men ogs vanskeligere akseptere.


Bildet er av en plansje fra GYMO. De hvite og gule trdene er nervefibre.
 

Smertemekanismer:

Kroppen vr er bundet sammen av nervesystemet vrt. Nervesystemet bestr av hjernen, ryggmargen og nervetrder som gr fra ryggraden og ut til alle kroppens organer og muskler. I disse nervetrdene gr signalstrmmen begge veier, og de forskjellige nervene inneholder forskjellige fibre. Noen fibre sender informasjon om berring, noen om temperatur og noen om smerte, men det som gjr det inviklet er at alle signalene som sendes er helt like. Signalene bestr kort fortalt av elektriske impulser som sendes via nervefibrene og opp til hjernen. Det er nr signalene kommer til hjernen at de skilles fra hverandre ut ifra hvordan hjernen tolker dem og ut ifra hvilke nervefibre som sender dem. Det vil si at nervene sender ikke smertesignaler, men hjernen kan tolke signalene som et tegn p smerte. Ved akutt smerte s fungerer dette systemet strlende, for da skal signalene f.eks.fre til endret atferd for beskytte et skadet omrde. 
Et eksempel er ved et overtrkk: du trkker over og noen av bndene p utsiden av ankelen din fr sm rift i seg. De skadete strukturene skiller ut bestemte stoffer som gjr at imunforsvaret begynner jobbe for lege skaden. Noen av disse stoffene gjr at bestemte typer nervefibre begynner sende elektriske signaler til hjernen. Hjernen tolker signalene som smertesignaler for at du skal slutte trkke p foten for at ikke bndene skal ryke helt. Det er hjernen som skaper smerten for gjre at du holder foten i ro, bde for at den skal f tid til leges og for unng ytterligere skade.

Signalene som sendes fra ankelen til hjernen sendes til et omrde i hjernen som er forbeholdt ankelen. Hele kroppen har tilsvarende omrder i hjernen slik at hjernen vet hvor signalene kommer fra. Ved kt signaloverfring som flge av en skade vil man se kt aktivering i det omrdet i hjernen som sammenfaller med det skadete omrdet. Ved langvarige smerter s kan man fortsatt se kt aktivering i det samme omrdet i hjernen, selv om signalaktiviteten fra skadeomrdet er normalisert. Dette er en av mekanismene som frer til langvarige smerter. En annen mekanisme som frer til langvarige smerter er hypersensitivering. Det vil si at det skadete omdet og omrdet rundt vil oppleves som smertefullt ved normal bevegelse og berring. Dette er ogs en del av kroppens forsvarsmekanisme for fremme tilheling og hindre ytterligere skade. Hvis man har ftt et sr p fingeren som er betent, s vil ofte berring rundt sret ogs vre smertefull. Dette er et eksempel p hypersensitivering som er gunstig ved akutt smerte, men som ikke har noen hensikt ved langvarig smerte.

Et eksempel som kan gjre det lettere forst er hvis hjernen var en postkasse utenfor huset ditt og nervebanene var veien som postbilen kjrer p. Det kan komme mange forskjellige brev i postkassen din som kan se helt like ut p utsiden. Fr du har pnet brevet s vet du ikke hva som er inni, dermed fr du ingen reaksjon kun ved se brevet. Nr du pner brevet s kan det vre en bryllupsinnvitasjon eller det kan vre en stor regning som du ikke har penger til betale. Du reagerer forskjellig ut ifra hvilket budskap brevet har. Hvis du over lengre tid pner regning p regning, s kan det til slutt vre at du ikke gidder pne brevene som kommer, fordi du gr ut ifra at det er regninger alle sammen. Da vil du kunne reagere med redsel, usikkerhet eller ubehag bare ved f et brev, selvom du ikke vet innholdet. Det samme kan skje ved langvarige smerter; berring av det smertefulle omrdet sender elektriske impulser til hjernen som hjernen oppfatter som smertesignaler selv om de normalt sett ikke skulle trigge smerte.

"Smerten sitter i hodet"

Hvis jeg har uttrykt meg p en enkel nok mte i den overstende forklaringen, s er det kanskje letter se hvordan smerten kan sitte i hodet uten at det er en psykisk smerte. Men man kan allikevel ha en psykisk/emosjonell smerte som er like mye en smertetilstand som den fysiske smerten. Dette kan vre hjertesorg eller sorg generelt. Man har sett at de samme omrdene i hjernen aktiveres ved psykisk/emosjonell smerte som ved fysisk smerte, og ogs ved sosial smerte. Sosial smerte kan vre den smerten man fler hvis man blir eksludert, holdt utenfor eller frasttt (som f.eks. ved mobbing). Alle disse tre formene for smerte passer inn under definisjonen p smerte: "en ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse..."

Smerte kan sees som en sammensatt opplevlse som trigges av biologiske-, psykisk- og sosiale faktorer. Det kan vre biologiske foradringer i kroppen som gir smerte. Dette setter i gang psykiske reaskjoner (redsel, usikkerhet, irritasjon) som igjen kan forverres av en usikker jobbsituasjon som flge av smertene, eller et usikkert forhold til partneren. Derfor har man n kommet med den biopsykososiale modellen som sier at bde biologiske-, psykiske- og sosiale faktorer kan vre med p opprettholde smerter, samtidig som alle tre aspektene m tilnrmes for bedre smerten.

Situasjonsbetinget

Smerten oppleves ogs ut ifra tidligere erfaringer og konteksten den oppstr i. Derfor kan smerter forbundet med en normal og vellykket fdsel glemmes helt og kanskje bagatelliseres fordi konteksten er positiv, mens smerter forbundet med besk hos tannlegen som liten huskes som redselsfulle fordi konteksten er negativ. Smerten oppleves forskjellig ut ifra om situasjonen den oppstr i er forbundet med glede eller med redsel. Samtidig kan tidligere erfaringer med smerte hos tannlegen fre til opplevelse av kt smerte da man erfaringsmessig forventer smerte.  

Fear-Avoidence

En ting som ofte skille langvarige smerter fra akutte smerter er redsel. Redsel fordi man som regel ikke vet hva som er galt og hvorfor man har smerter. Spesielt hvis man ikke har ftt forklart noe om smertemekanismer og smerter. De reaksjonene  som ofte sees hos disse pasientene, og det det frer til, er godt beskrevet i fear-avoidance-modellen: 

Her ser man hvordan flere aspekter kan vre med p pvirke og opprettholde smerteopplevelsen.

Forskning har vist at informasjon om smerte og smertemekanismer til pasienter med langvarige smerter, gir gode resulater sammen med tverrprofesjonell tilnrming og fysisk aktivitet. For de av dere som sliter med langavrige smerter s hper jeg dette innelgget kan gi dere litt informasjon, mens mine tidligere innlegg kan gi dere inspirasjon til aktivitet, s er man i hvertfall litt p vei :) 

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #smerte #akuttsmerte #langvarigsmerte #pain 

Isometrisk trening ved senebetennelse.

N har jeg skrevet en del innlegg om senebetennelse, og det jeg prver formidle med disse innleggene er at det som gir best resultater ved senebetennelse er trening. I mitt tidligere innlegg om behandling av senebetennelse s skrev jeg om to varianter av styrketrening som begge har vist hjelpe ved senebetennelse; eksentrisk trening og heavy slow resistance (HSR).

Det jeg har opplevd med mange av mine pasienter er at de ikke klarer utfre noen av treningsvariantene fordi smertene er for intense i akuttfasen. Lsningen er da isometrisk trening. Isometrisk trening er muskelkontraksjon uten bevegelse. Jeg bruker denne formen for trening mye ved skuldertendinopatier i akuttfasen. 

Skuldertendinopati eller senebetennelse i skulderen er en veldig vanlig problemstilling. Mange pasienter kommer til meg og sier at de har ftt "betennelse i skulderen". Enten s har de ftt hre dette fra fastlegen sin, eller s har de funnet ut av det selv. Det man frst m finne ut er hvilken sene som er affisert, for det er mange forskjellige sener og mange forskjellige muskler i skulderen som kan bli irriterte. Det er viktig stille riktig diagnose for kunne trene riktig muskel og dermed f best resultat. Det finner man ut ved gjennomg en funksjonsunderskelse hos f.eks. en fysioterpaeut. De vanligste musklene som blir irriterte i skulderen er supraspinatus og infraspinatus.

Infraspinatus roterer armen ut til siden og isometrisk trening av denne muskelen og senen kan gjres ved at du str med den smertefulle skulderen inn mot en vegg, overarmen henger rett ned langs med overkroppen og albuen byes 90 grader.



Albuen hviler inn mot overkroppen og br ikke vre i kontakt med veggen mens hndbaken er i kontakt med veggen. Press deretter hnden inn mot veggen og hold i ca. 45 sek. Dette gjentas 5 ganger, og kan med fordel gjres flere ganger om dagen.

Supraspinatus lfter armen ut til siden og trenes isometrisk fra samme utgangsstilling som den forrige velsen, men n henger strak arm ned langs med kroppen. Hnden presses inn mot veggen og holdes i 45 sekunder. Gjenta her ogs 5 ganger. 



Fordelen med bruke egen kropp og egen muskelkontraksjon som motstand er at utveren bestemmer belastningen selv, og kan tilpasses den enkeltes smerteniv. Nr smertene tillater det s br treningen g over til neste fase av rehabiliteringen, enten eksentrisk trening eller HSR. Som jeg har skrevet tidligere s foretrekker jeg HSR, og forskningen viser ogs noe bedre resultater ved HSR enn eksentrisk trening. 

En annen fordel ved bruke isometrisk trening er at det har vist seg at det kan virke smertedempende ved aktivere nervesystemets egne smertedempende signaler. 

Husk at senebetennelse/tendinopati kan bare bli bedre ved at senens toleranse for belastning kes, det vil bl.a. si at styrken m kes. Konservative tiltak som tilbys virker smertedempende og symptombehandlende, men p sikt vil de ikke fre til at tendinopatien forsvinner. Det resutlatet kan bare oppns ved trening! 

God trening!

- Marius

#balansefysio #fysioterapi #fysioterapeut #fysio # trening # senebetennelse # smerter #isometrisk #isometrisktrening #pain #exercises #workout

Trening ved benhinnebetennelse.

Benhinnebetennelse er smerter i leggene som ofte er forbundet med lping. Smertene kan oppst i forbindelse med overgang fra skiging til jogging ute. Dette er fordi belastningen som leggene og musklene i leggen utsettes for er annerledes ved lping enn nr du gr p ski, og denne overgangen br derfor foreg gradvis slik at kroppen fr tid til tilpasse seg.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om benhinnebetennelse s er det en klar enighet om at benhinnebetennelse skyldes en overbelastning eller feilbelastning. Det frste man m finne ut av for kunne gjre noe med smertene er om det er noen risikofaktorer til stede. Det er en jobb for fagpersoner som f.eks. fysioterapeut, kiropraktor eller lege. 

Under flger noen velser som jeg pleier gi til mine pasienter:

T hev og senk:





Dette styrker musklene bak i leggen, samtidig som det ker sirkulasjon og bedrer fleksibiliteten i muskulaturen. velsen gjr muskelen klar for tyning og den kan vre med p bedre fotens lengdebue som er viktig for riktig belastning av foten. Utfres 15x3, og kan gjres p et ben av gangen hvis det blir for lett med begge bein.

Rulle under foten/bak p leggen:



Dette bidrar til lsne opp i et fasciedrag som starter under foten ved trne og fortsetter p baksiden av leggen, lret og hele veien opp til hodet. Hvis fascien er stram under foten s vil det fre til et kt drag p hlen og musklene p baksiden av leggen. Kan med fordel bruke bandyball eller foam roller. Utfres 2-3 min.

Krlle trne:



Dette styrker musklene under foten som er med p holde lengdebuen oppe. (En av risikofaktorene for benhinnebetennelse er at lengebuen flates ut nr man lander p foten ved lping). Utfres 25-30x3.

Tye bakside legg:


Hold 1 min x2.

Har du benhinnebetennelse s er det ogs viktig  trappe ned lpetreningen en periode, Det betyr at du br lpe kortere distanser og stoppe fr smertene oppstr. Du kan ogs ha frre kter med lping i denne perioden, s kan du heller legge inn annen type trening som sykling, svmming eller klatring. (Klatring er en fin form for trening hvor du trener fotens sm muskler som er med p opprettholde fotens lengdebue). 

Jeg pleier nle musklene foran og bak i leggene p mine pasienter som sliter med disse smertene. Jeg har ikke funnet noen evidens for dette, men jeg har erfart at dette hjelper. Tanken er at du ker blodstrmmen i musklene samtidig som fleksibiliteten ker nr triggerpunktene lses opp ved bruk av nler. Dette kan fre til at draget p periost og p senene minker. Jeg spr ogs alltid om se hvilke sko de bruker og undersker hvordan disse er slitt. Det er viktig med riktige sko som passer foten din og som passer til den typen trening/lping du driver med.

Hper noen av disse tipsene kan hjelpe deg som sliter med benhinnebetennelse!

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #trening #velser #benhinnebetennelse #smerter #shinsplint #legpain #pain #exercise

Placebo og nocebo.



Jeg starter med det frste frst; hva er placebo og nocebo? Placebo betyr "jeg vil behage" p latin, og i praksis s betyr det at du tror at noe vil hjelpe deg, og dermed s hjelper det. Placebo kan oppst ved ytre og indre pvirkning, dvs at en behandler kan fortelle deg at noe hjelper, og at du selv har en overbevisning om at noe hjelper. Et eksempel kan vre et utagn som: " denne behandlingen kommer til hjelpe." Nocebo er det motsatte av placebo og betyr "jeg vil skade" p latin. Ved nocebo s tror du at noe er skadelig, og dermed s er det skadelig. I min hverdag er disse fenomenene mest aktuelle innenfor smerteflelse. Det vil si nedgang av smerter (placebo) og kning i smerter (nocebo) ved forskjellige behandlinger og forventninger om effekt. Placeboeffekten er en del av behandlingen, mens resten av bedringen som regel skydes selve intervensjonen (behandling,trening, etc.). Innenfor medisinering s brukes ofte sukkerpiller som placebo for se p forskjellen fra et faktisk preparat, men placebo er alts ikke bare "juks", men ogs en del av effekten man kan oppn ved forskjellige intervensjoner.

Jeg kom over et innlegg p Body in Mind (BIM) som gr igjennom noen forskningsartikler innenfor temaet placebo og nocebo. De viser at placeboeffekten avtar med tiden. Det vil si at effekten vil avta for hver behandling du gjennomfrer for det samme problemet. Det betyr ikke at behandlingen slutter virke, men man fr ikke den ekstra effekten som skyldes placebo. Noceboeffekten er vist vre like stor som placeboeffekten, men s klart i motsatt retning. Men den nyeste forskningen viser ogs at noceboeffekten ikke avtar med tid. Det vil si at har du en forventning om at du skal f mer smerter i ryggen hvis du mker sn, s vil noceboeffekten vre like sterk hver gang. Vi har lenge vrt opptatt av benytte oss av placeboeffekten, men det er kanskje enda viktigere unng noceboeffekten.

Stadig vekk s ser jeg nocebobudskap i media o.l. Det er oppslag som "mking gir korsryggsmerter", "dekkskift gir korsryggsmerter", "pass p ryggen din, du kan f prolaps". Det er tilfeldig at alle eksemplene har med ryggen gjre, men det er det som oftest blir nevnt. Korsryggsmerter er den muskel- og skjelettlidelsen som rammer flest i Norge, og derfor fr den ogs mye oppmerksomhet. Nocebo kan ogs oppst som flge av misoppfatning av egne lidelser, kanskje vet man ikke helt hva en prolaps er og hvordan den utarter seg. Hvis man har ftt pvist en prolaps i korsryggen p MR, s kan man forvente at prolapsen gir smerter og hvis man i tillegg har ftt hre at "du m vre forsiktig med bruke ryggen, for du har prolpas" s vil det i hvert fall vre snakk om noceboeffekt!

Som behandler s er det viktig trygge pasienten, informere pasienten, og gi pasienten en forklaring p hvordan ting henger sammen. Vi som behandlere m velge vre ord med omhu, for ting kan bli feiltolket og fre til motsatt effekt en det vi nsker.

Som samfunn s er det viktig ikke fokusere s mye p det negative, ikke fokusere p smerter, og ikke fokusere p ting man m unng. Fokuser p det som kan gjres, fokuser p aktivitet, - det kan vre trening, idrett, sndagstur eller aking med barna. Kroppen er lagd for brukes, og den tler faktiskt utrolig mye! Du gjr deg selv en real bjrnetjeneste hvis du legger deg i sofaen fordi ryggen, kneet eller skulderen verker. Kom deg ut og opplev noe, flytt fokus fra smerter og negative tanker, og nyt livet :)



Jeg kimser ikke av de med s store smerter at de ikke orker gjre noe, men jeg prver f dem til forst hvor mye egne tanker og forventninger har si for utfallet.

- Marius

PS: bildet i starten av innlegget gjenspeiler aktivitet og at kroppen brukes til noe lystbetont :) Selv om jeg kunne benyttet en ilustrasjon p smerte s ville jeg ikke det nr fokuset i innlegget er det stikk motsatte.

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #placebo #nocebo #aktivitet #levlivet #nytlivet

Benhinnebetennelse

De fleste har sikkert hrt om diagnosen benhinnebetennelse, men hva er det egentlig, og hva kan man gjre med det.

Faguttrykket for benhinnebetennelse er "Medial Tibial Stress Syndrome (MTSS)", som kan oversettes med "overbelastningssmerter p innsiden av leggen". Det er en diagnose som ofte sees hos idrettsutvere som driver mye med lping og ved trening p hardt underlag. Det kan ogs forekomme hos nybegynner innen lping som ker treningsbelastningen for rask. Smertene sitter p forsiden eller innsiden av leggene, og smertene opptrer som regel under og etter aktivitet. Ofte er smertene s hemmende at kten m avbrytes. Smertene er ofte diffuse og sitter i nedre del av leggene. Nr og hvor smertene opptrer er viktige faktorer nr det kommer til differensiere mellom forskjellige diagnoser. Differensialdiagnoser ved MTSS er "tretthetsbrudd" og "kronisk compartment syndrom". For utelukke disse diagnosene s er det viktig bli underskt av fagpersonell.

Tretthetsbrudd er langt vanligere hos idrettsutvere enn hos normalbefolkningen, og er en tilstand som opptrer ved langvarig og ensidig belastning. Smertene kan sitte p forsiden av leggen, men smertepunktet er som regel lett finne, og p et relativt lite omrde lokalisert til leggbenet.

Kronisk compartment syndrom er, enkelt forklart, en tilstand der trykket i leggen ker slik at musklene ikke fr nok oksygentilfrsel via blodbanen under trening. Dette er en sjelden diagnose som kjennetegnes ved smerter i leggene under aktivitet som opptrer nyaktig like langt ut i lpeturen hver gang, og som forsvinner innen 10-20 min etter at aktiviteten er avsluttet. Ved underskelse av disse pasientene s vil de ofte vre helt smertefrie, da smertene skyldes avklemming av blodrene kun under aktivitet som flge av at trykket ker. 

rsaken til smertene ved MTSS er trolig en kombinasjon av en irritasjon av benhinnen rundt leggbenet (tibia) som flge at kt drag fra muskelsenene som fester her, og mikrotraumer i muskel- og senevev som fester til benhinnen (Forskere er uenige om hvilke av disse mekanismene som er hovedrsaken). Disse irritasjonene kan oppst ved overbelastning eller ved feilbelastning, og er ofte forrsaket av en kombinasjon av disse faktorene. Overbelastning kan rett og slett vre for mye lping, mens feilbelastning kan skyldes slitte/drlige joggesko, feilstillinger i foten eller svak muskulatur i hofter.

Diagnosen MTSS stilles ofte klinisk ved gjennomgang av sykehistorikk og underskelse av leggene. Funn fra underskelsen er ofte palpasjonsmhet i nedre 2/3 av leggbenet og muskelfester i dette omrdet. En australsk underskelse fra 2011 viste at 2 enkle tester kunne avdekke om utvere var utsatt for utvikle MTSS:

Shin Palpation Test (SPT)


Palpasjon av posteromediale del av nedre 2/3 av tibia, -periost og muskelfester. Testen er positiv ved smerter.

Shin Oedema Test (SOT):


Hold et trykk over tibia i 5 sekunder og se om det blir et skk etter fingeren nr du tar den vekk. Dette indikerer dem, og testen regnes som positiv.

De generelle anbefalingene ved MTSS er trappe ned lpingen slik at irritasjonen fr tid til roe seg ned, og ise ned leggene etter trening. I utgangspunktet kan man fortsette lpe selv om man har ftt pvist MTSS, men kten br avsluttes fr smertene opptrer. Over tid br belastningen gradvis kes over lang tid, slik at kroppen fr tid til tilpasse seg den kte belastningen. Det anbefales ogs tye bakside legger samtidig som svak muskulatur br trenes opp. 

Jeg vil komme med et eksempel p treningsopplegg i et senere blogginnlegg.

- Marius.

#balansefysio #fysioterapeut #fysioterapi #benhinnebetennelse #smerter #underskelse #behandling #trening #shinsplints #exercises

velser for knesmerter.

I fjor skrev jeg et innlegg om knesmerter ved lping og et innlegg om PFSS (patellofemoralt smertesyndrom). I den forbindelse s kommer jeg n med noen velser som kan vre fine for styrke kneet og for bedre stabiliteten og balansen i kneet. Dette er velser som over tid kan gjre at kneet brukes mer hensiktsmessig ved all slags belastning,- lping, styrketrening og daglige bevegelser.

Hvis problemet er en ren senebetennelse/tendinopati i kneet (f.eks. runners knee) som flge av overbelastning, s gjelder det gjre velser som jeg har beskrevet i dette innlegget i akuttfasen. Samtidig s er det viktig med god balanse og stabilitet rundt kneet for hindre at feilbelastning forverrer problemet. Derfor kan velsene under vre aktuelle bde for de som sliter med seneirritasjon og for de med feilbelastning av kneet som ved PFSS.

Frste velsen styrker forside lr, sete og utside hofte. Musklene p utsiden av hoften er viktige for stabilisere kneet (se tidligere innlegg om feilbelastning av kneet).

Utfr en kneby med en strikk som strammer rundt knrne slik av du m jobbe med presse knrne utover.Husk knr over tr, slik at ikke knrne trekkes innover.

Neste velse styrker de samme musklene som den frste, samtidig som den trener stabilitet rundt bekken. Jeg har tatt utgangspunkt i at man skal kunne gjre velsene hjemme, derfor har jeg brukt en stabel med bker. Ta gjerne av omslaget til bkene slik at de ikke sklir mens du trener :) Ettbens kneby: start med standbenet byd, strekk deretter ut i kneet slik at det andre benet heves opp fra underlaget. By deretter standbenet slik atl motsatt fot igjen berrer gulvet.Hold bekkenet stabilt slik at fttene er p hyde nr du strekker ut i standbenet.





Her trener man utside hofte p begge bein, den ene siden trenes statisk og den andre dynamisk. Lft strakt ben ut til siden med foten pekende rett frem. Senk deretter rolig tilbake til utgangsstilling fr bevegelsen gjentas. Hold strake knr gjennom hele velsen og pass p at bekkenet holdes stabilt.





Ved denne velsen styrkes forside lr p det benet som strekkes frem, spesielt mediale (indre) del av lrmuskelen som ofte er svak ved PFSS. Man trener ogs balanse og stabilitet, samtidig som man trener statisk styrke utside hofte p standbenet. Start med stramme forside lr p benet som skal lftes frem. Fra hofteledd lftes deretter benet strakt frem til ca. 30 grader. Senk rolig tilbake. Pass p at foten peker rett frem.




Treningskten kan avsluttes med tyning av forside og bakside lr. Hold 1 min. per muskel.

velsene kan gjre 10-12x3 og br utfres tre ganger i uken i 12 uker. Deretter br velsene utfres 1 gang i uken for vedlikehold. Underveis i treningsopplegget br belastningen kes i takt med at du blir sterkere. Dette kan gjres ved bruke strammere strikk og ved holde vekter i hendene ved kneby og ettbens kneby p kasse/bker.

Dette er velser som passer for "vanlige" mosjonister og for de som har smerter uten at de trener s mye. Nr det gjelder opptrening for idrettsutvere medtanke p tilbakevending til trening, eller for de som driver med en idrett/hobby med mye forskjellig belastning av knrne, s vil egne velser gjelde. For denne gruppen s er det viktig med knr (og en hel kropp) som tler uforutsette bevegelser i mange forskjellige stillinger, og da er man ikke like rigid p kneets stilling (knr over tr) s lenge velsene utfres med god kontroll.

nsker du flere tips, eller har noen sprsml, s er det bare kommentere innlegget!

- Marius

#kne #knesmerter #trening #velser #styrketrening #opptrening #senebetennelse #pfss #fysioterapi #fysioterapeut #behandling

Gutter er gutter, og jenter er jenter.



N er juleferien over og det er p tide med en oppdatering p bloggen. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg s nsket jeg skrive et innlegg om gutter som er gutter og jenter som er jenter. Det er ikke et typisk fysioterapeutisk innlegg slik de fleste innleggene mine er, men det er et innlegg inspirert av min hverdag som smbarnsforelder samtidig som det gjenspeiler noe som jeg mener er viktig i alle aspekter av livet; alle mennesker er forskjellige. Vi er fdt forskjellige, vi utvikler oss forskjellig og vi responderer p - og lrer ting p forskjellige mter. Dette er et viktig faktum vre klar over som far, men ogs som terapeut i mte med mange forskjellige pasienter.

Det er stadig diskusjoner og artikler som sier at vi som foreldre former barna vre slik at de skal passe inn i de kjnnsrollene som er normale i vrt samfunn. Det vil si at vi miljpvirker barna vre til bli "guttete" eller "jentete". Dette gjr vi bl.a. ved gi dukker med rosa kjoler til sm jenter, og biler, bter og tog til sm gutter. Jeg har ogs lest at noen mener man br gi dukker til gutter og biler til jenter slik at det ikke er "bestemt" hva slags leker de skal leke med. Jeg har bekjente som har barn i barnehage hvor alle lekene er i nytrale farger slik at det ikke skal vre leker med "guttefarger" og leker med "jentefarger". De mener videre at arv, i den nevnte sammenhengen, har lite si for hvordan vi utvikler oss, og at milj i strre grad betyr noe.

Jeg har ikke det store antallet observasjoner trekke mine slutninger fra, men jeg har en gutt og en jente selv. Isabella er 4 r og hun fikk mange "jenteleker" da hun var liten. Hun er en typisk jente som leker med dukker, liker rosa og lilla klr, og hun elsker kle seg ut som prinsesse. Hun hadde noen lekebiler da hun var liten, og hun satt som regel i ro og studerte detaljene p bilene. Hun kjrte dem aldri rundt p gulvet.

Da Sebastian ble fdt for et r siden s hadde vi ikke kjpt inn noen egne leker til han p forhnd, for vi hadde s mange babyleker fra Isabella var liten. Etterhvert som tiden gikk s satte vi frem Isabella sin gamle lekekasse med alle leken hun hadde som liten. I den var det masse forskjellige leker i mange forskjellige farger. Da Sebastian lrte seg krabbe, krabbet han rett bort til lekekassen for underske. Han fant med en gang en av bilene og begynte kjre den rundt p gulvet, uten at noen hadde vist han hvordan han skulle gjre det. Dette har han fortsatt gjre med alt som har hjul. Alts, han begynte leke med en typisk gutteleke selv om han hadde muligheten til velge hva han ville.

Som dere kan se p bildet s er det fullt av valgmuligheter her :)

I alt Sebastian gjr s er han mye mer voldsom enn det Isabella var. Han er hyrstet, uforsiktig og utlmodig (p en st og sjarmerende mte) :) Dette er noen jeg ofte forbinder med gutter ;) Isabella var rolig, forsiktig og tlmodig, slik jeg forbinder med jenter. Vi har ikke prvd forme noen av barna vre til det ene eller det andre, de har ftt lov utvikle seg p sin mte og i sitt tempo. Det er klart at Isabella vokste opp men en overvekt av feminine leker, da vi kjpte inn og fikk de fleste av tingene med tanke p at vi skulle f en jente. Men Sebastian har frst i den senere tid ftt egne leker, og da har han ftt biler og tog siden det er dette han har vist interesse for fra fr av.


Hovedessensen i innlegget er at alle er forskjellige, uansett hvordan de pvirkes. I dagens samfunn s er det viktig huske p dette; alle er forskjellige, men allikevel normale p sin mte. Det finnes mrke og hvite, heterofile og homofile, kristne og muslimer, og ingen skal plasseres i bs ut ifra hvordan det er forventet at man skal vre. Vi er fdt som vi er, - og det er forskjellige.

- Marius

#gutter #gutterergutter #jenter #jentererjenter #forskjellige #forskjeller #arv #milj #pappa #pappablogg

God jul!

Jeg nsker alle mine lesere en riktig god jul og et godt nytt r!



Jeg har hatt planer om skrive flere blogginnlegg i desember, men tiden har rett og slett ikke strukket til. Med 2 barn i huset, full jobb og juleforberedelser, s har det rett og slett ikke vrt nok tid til skrive. Innimellom m jeg prve trene litt ogs, og da m noe prioriteres bort.

Det tar tid finne ut hva jeg skal skrive om, det tar tid finne relevante artikler, og det tar tid ta de riktige bildene. Men jeg kommer med mye nytt p nyret :) Jeg har allerede begynt skrive p innleggene: "Gutter er gutter (og jenter er jenter)", "Trening ved knesmerter", "Benhinnebetennelse" og "Isometrisk trening for senebetennelse". Jeg kommer ogs til ta for meg litt mer sjeldne svimmelhetsdiagnoser.

I julen skal man kose seg og slappe av, og fr man tid er det deilig f til noen treningskter. Men det er ogs lov vente til etter nyttr med treningen! Kroppen trenger koble av mentalt, samtidig som en pause fra fysisk trening heller ikke er s dumt innimellom. Trener man aktiv styrke og utholdenhet flere ganger i uken, s kan kroppen ha godt av 1-2 uker med full treningsfri for at musklene skal f restituert seg nok. S da er det kanskje ikke s dumt ta denne litt lengre pausen i julen :)



Ha en fin julefeiring!

- Marius

#balansefysio #godjul #julefeiring #juleferie #juletre #pyntejuletre #trening #treningsfri #restitusjon #familie #familiekos #familiehygge

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS)

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er, som jeg skrev i mitt forrige innlegg, en av de vanligste rsakene til knesmerter i forbindelse med lping og idrett. Det rammer oftest unge mennesker, fra ungdomsalder til 30-40rs alderen. Det kjennetegnes ved smerter som sitter p forsiden av kneet og det kan ofte vre vanskelig lokalisere nyaktig hvor p forsiden smertene sitter. Det beskrives som en diffus og verkende smerte og oppstr ofte nr man sitter p huk, sitter lenge i en stol (typisk p kino eller i bil) og nr man gr i trapper og i nedoverbakker.

Diagnosen stilles klinisk ut ifra sykehistorie og funksjonsunderskelse. Det sees ingen forandringer i kneet p MR eller rtg, men det finnes noen tester som er ansett som gode for kjenne igjen PFSS. Disse innebrer:

kompresjon av knesklen ned mot det underliggende lrbenet



palpasjon av baksiden av den laterale delen (ytterste delen) av knesklen



og underske lengden p hamstring



rsaken til disse smertene kan skyldes faktorer som deles inn i to grupper; statiske risikofaktorer og dynamiske risikofaktorer.

Statiske risikofaktorer kan vre:

Benlengdeforskjell

Feilstilling i foten

Kort muskulatur i lr eller rundt hofte.

Hallux valgus (innoverpeking av storet)

Dynamiske risikofaktorer kan vre:

Svak quadriceps, eller ubalanse mellom forskjellige deler av quadriceps (muskelen p forsiden av lret)

Svak muskulatur i hofta (slik jeg skrev om i forrige innlegg)

kt pronasjon av foten

Nedsatt pronasjon av foten

Da sitter man igjen med sprsmlet: hva kan man gjre? De fleste ekspertene er enige om at overbelastning spiller en viktig rolle i utviklingen av PFSS, og derfor er det viktig regulere ned aktiviteter som gir smerter i akutt fasen. Dvs at de som lper mye m trappe ned lpingen i akuttfasen og starte med gradert trening, - bde lping og styrke-/funksjonstrening. Deretter kommer fasen som innebrer opptrening, og det kommer jeg til komme tilbake til i et senere innlegg. Der vil jeg komme med noen tips om hva slags velser man kan gjre.

Hvis du kjenner igjen noen av symptomene over s er det viktig f en underskelse av kneet ditt slik at man kan finne ut hva som er rsaken til smertene dine, og hva man kan gjre med det.

- Marius

#knesmerter #kne #lping #jogging #trening #PFSS #test #testing #underskelse #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #balansefysio

Knesmerter ved lping.



Knesmerter ved lping er en av de vanligste plagene hos de som lper eller jogger aktivt. Jeg har hatt flere pasienter som har kommet til meg med slike problemer, og jeg har selv hatt problemer med et kne i forbindelse med lping. De vanligste diagnosene er "runner's knee", "jumper's knee" og patellofemoralt smertesyndrom.

Runner's knee skyldes en irritasjon av en sene p utsiden av kneet som glipper over et benet utspring nederst p lrbenet. I dette omrdet er det ogs en slimpose som kan bli irritert sammen med senen. Smertene sitter rett p utsiden av kneet. Det gir ofte smerter i starten av oppvarmingen/lpeturen, og forsvinner nr du har blitt varm, for s komme tilbake igjen med kt styrke dagen etter trening.

Jumper's knee er en irritasjon av knesenen som gr mellom den nederste delen av knesklen og leggbeinet. Smertene sitter som regel like under kneet og man er ofte veldig m helt nederst p knesklen. Smertene utarter seg ofte p samme mte som ved runner's knee, dvs. fr og etter aktivitet men ikke under aktivitet.

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand med smerter lokalisert til forsiden og innsiden av kneet. Smertene forverres ofte i huksittende og sittende p en stol over lengre tid, ved lping, og nr du gr ned en bakke eller en trapp.

Dette er en kort og enkel forklaring p de vanligste knesmertene som forekommer hos lpere. Det jeg vil informere om med dette innlegget er en vanlig rsak til disse smertene. Frst og fremst s skyldes disse diagnosene enten overbelastning, feilbelastning, eller begge deler (se innlegget om senebetennelse). Det jeg ofte ser er at det skyldes feilbelastning av kneet under lping som flge av feilstilling i foten, feil lpesko eller svakhet i muskulatur p utsiden av hoften. Det som skjer da er at kneet "faller inn" istedenfor bevege seg rett frem. Dvs. at kneet beveger seg inn mot midtlinjen av kroppen nr benet belastes med full tyngde. Hvis hovedproblemet er feil fotstilling, s faller kneet inn fordi foten ogs faller inn, dermed forflyttes problemet oppover. I tilfeller hvor svakhet i hofta er hovedproblemet, s faller kneet inn fordi samme sides hofte er for svak til stabilisere bein og bekken nr beinet belastes med full tyngde.


Riktig knestilling.


Feil knestilling.

I begge tilfeller s er det mye som kan bedres med trening, og spesielt ved svakhet i hofta. Sammen med styrketrening s er det viktig trene stabilitet og balanse, samtidig vurdere om det er behov for sler, og vurdere om pasienten bruker "riktige" joggesko (les tidligere innlegg om joggesko).



Flg med videre p bloggen for lre velser som kan hjelpe p disse smertene. For de mer interesserte s vil det ogs komme et innlegg om patellofemoralt smertesyndrom (PFSS). Dette er en veldig vanlig diagnose som rammer mosjonister, toppidrettsutvere og ogs de som ikke driver med lping. Diagnosen kan ikke stilles ved MR eller rtg, og det er derfor viktig med en grundig utredning.

Husk at du ikke skal diagnostiser deg selv, s f en skikkelig underskelse!

- Marius

#kne #knesmerter #smerter #lping #joggesko #lpesko #feilbelastning #overbelastning #fysioterapi #velser #trening

Svimmel! Hva kan man gjre?

Jeg har rukket underske ganske mange pasienter som sliter med svimmelhet eller balanseproblemer. Jeg har vrt innom mange forskjellige diagnoser, bde i teorien og i klinikken, men jeg har heldigvisfortsatt til gode underske en pasient med alvorlig rsak til svimmelheten. En av rsakene til dette er at svimmelhet eller balanseproblematikk svrt sjeldent er det eneste symptomet ved alvorlig sykdom, men et av flere symptomer. Derfor er det viktig underske pasientene godt for se om det er andre symptomer eller funn til stede.


(Frenzel-briller som brukes for underske nystagmus)

Jeg fr en delforskjellige sprsml fra pasientene mine, og de kan ha forskjellige oppfatninger av hva som kan gjres,- og hva som ikke kan gjres, nr man er svimle.De to helt klartvanligste sprsmlene jeg fr er kanskje ikke s overraskende: "Er det farlig?" og "Hva skal jeg gjre? Skal jeg holde megi ro?".Jegskjnner godt at det oppleves skremmende vre svimmel, for man mister kontrollen og klarer ikke alltid styre kroppen. Allikevel er svaret mitt p det frste sprsmletalltid nei! Er det farlig s vil man som regel ha spass tydelige symptomer ved siden av svimmelheten, slik at man blir sendt til andre instanser enn til fysioterapeut. Hvis det skulle vrt noe alvorlig som ikke har blitt oppdaget fr de kommer til meg, soppdages dette ved underskelse, og man blir sendt videre til riktig utredning og behandling. S langt har jeg, som sagt, ikke opplevd det.

Svaret p det andre sprsmleter helt klart NEI!! Kom deg ut, vr i bevegelse og bruk kroppen! Selv om du har vestibularisnevritt (les tidligere innlegg), s skal du ut av senga og bevege deg s fort som mulig. Kroppen er flink til tilpasse seg, bde p godt og vondt. Sitter du i en stol eller ligger i en seng med hodet i ro, og stirrer rett frem, s vil en hver bevegelse utenfor "komfortsonen" etter hvert kunne oppleves som unormalt, ogvil kunnefremprovosere svimmelhet. Gr du p tur, dreier p hode og titter fra side til side, s vil kroppen tilpasse seg dette og tle mer. (Dette er enkelt forklart, men er godt forankret i forskning med bde fysiske og psykiske komponenter).

Det siste rdet gjelder de vanligste og "snilleste" diagnosene. De litt mindre " snille" diagnosene kan innebre infeksjoner med feber, forverring ved fysisk aktivitet eller trykkforandringer i ret. Dette er fortsatt ikke alvorlige diagnoser, men det kan gjelde litt forskjellige retningslinjer.Disse diagnosen oppdages ved en grundig underskelse som alltid m gjres ved svimmelhetsproblematikk.

Jeg kommer til skrive om de forskjellige diagnosene fremover, s flg med videre p bloggen :)

Mine rd er; f en grundig underskelse og riktig diagnose. Ikkediagnostiser deg selv ved lese p Google ;)Deretter kom deg ut p tur og bruk kroppen din etter rd fra din behandler:)

- Marius

#balansefysio #fysioterapi #fysioterapeut #svimmelhet #balanse #behandling #trening #utpturaldrisur #ut #natur

Triggerpunkter - hva er det?

Triggerpunkter, tender points, muskelknuter, myofascielle smertepunkter. Dette er noen av begrepene som brukes for forklare muskelsmerter (myalgier). Bde pasienter og behandlere nsker finne en forklaring p smertene pasienten kommer med, men i noen tilfeller s er det ikke s lett. Etter underskelsen s sitter man igjen med konklusjonen at smertene stammer fra pasientens muskulatur.

S kommer sprsmlet om hvorfor. Jeg har i mitt tidligere innlegg om senebetennelse kommet med noen mulige forklaringer som overbelastning eller feilbelastning. Dette er teorier vi har, for det er vanskelig bevise i praksis at smertene du kjenner i nakken din har oppsttt fordi du har brukt muskelen din feil eller for mye. Men det kan vre en medvirkende rsak. Hvis en tenker seg at en muskel str i spenn over lang tid, s vil det hele tiden skje en forbrenning i muskelcellene som krever oksygen og som skaper avfallsstoffer. Fortsetter muskelen spenne seg s kan en tenke seg at det blir en hy forekomst av avfallsstoffer og nedsatt tilgang p oksygen da blodsirkulasjonen blir begrenset nr muskulaturen str i konstant spenn. Dette frer til at nerveendene (nociseptorene) i omrdet kan begynne sende informasjon til hjernen om at det er oksygenmangel i muskelen som kan fre til muskelskade (ischemi) og dette oppfatter hjernen som smertestimuli (enkelt forklart).



Jeg tenker at denne forklaringsmodellen kan forklare hvorfor en muskel gir opphav til smerte, men hvordan disse skalte knutene og triggerpunktene som mange snakker om, oppstr har man ingen sikker forklaring p. Og jeg vet ikke om de egentlig er mulig identifisere, for jeg har enn ikke kjent en knute i muskelen, og jeg har heller ikke kjent et triggerpunkt, men jeg har palpert og trykket p punkter i muskulatur som kan ha kt tetthet, gi lokal smerte og gi referet smerte. Referert smerte vil si smerte som kjennes et annet sted enn det punktet du pvirker samtidig som du pvirker punktet. Dette punktet karakteriseres da som et triggerpunkt. I faglitteraturen beskrives et triggerpunkt som en knute/kul p muskelfiberen som ofte kan lokaliseres ved flge et "stramt bnd" frem til knuten, og jeg m rlig innrmme at jeg ikke har kjent dette, men som sagt s har jeg funnet pukter som refererer smerter og som jeg derfor omtaler som triggerpunkter.

Hvis jeg bruker forklaringsmodellen over som sier at smertene oppstr som flge av fare for ischemisk skade (oksygenmangel), s m behandlingen ta sikte p ke tilgangen p oksygen,- dvs ke blodsirkulasjonen (for blodet frakter oksygen til musklene). En kning av blodsirkulasjon kan gjres ved aktivitet, velser, bevegelse og oppmykning av muskulatur. I min praksis har jeg sett at dette fungerer bra p muskelsmerter sammen med en del andre, individuelt tilpassede tiltak. Ved det som jeg kaller triggerpunkter, s har jeg erfart at dry needling (nlebehandling) fungerer veldig bra. Jeg velger som regel nler som behandlingsform hvis pasienten har strlende/referert smerte fra den smertefulle muskelen. En mulig forklaring p hvorfor dry needling fungerer, er at du skaper mikrotraumer i muskulaturen som frer til at kroppen setter igang en tilhelingsprosess i omrdet.



Hvis du har et triggerpunkt i vre trapezius s strler/refereres smertene opp p samme siden i hodet og ofte frem mot pannen. Disse smertene behandler jeg ofte med dry needling,- s klart sammen med andre tiltak som velser, tyninger, hjemmetrening m.m.

Noen som kjenner igjen disse problemene? Kom gjerne med sprsml og kommentarer!

- Marius

#triggerpunkter #tenderpoints #myalgi #muskelsmerter #muskelknute #smerte #fysioterapi #fysioterapeut #trening #velser #behanding #dryneedling #nler

Les mer i arkivet Desember 2017 August 2017 Juni 2017

Sk i bloggen


Marius Herfindal Haakonsen

Marius Herfindal Haakonsen

32, Oslo

Jeg er utdannet mensendieckfysioterapeut fra Hgskolen i Oslo i 2008 og jobber som privatpraktiserende fysioterapeut p Altvitalt i Oslo. Jeg er gift og har en datter fdt november 2011 og en snn fdt januar 2015. Jeg nsker med denne bloggen dele en del av min kunnskap og mine erfaringer fra min fysioterapipraksis. Bloggen handler i hovedsak om mine interesser innenfor fysioterapi, livsstil og helse. Jeg har spesialisert meg innenfor behandling av svimmelhetsplager, sletilpassing, smertebehandling og nlebehandling. Jeg har videreutdanning i tverrfaglig smertebehandling fra Hyskolen i Buskerud og Vestfold, og en videreutdanning i fysioterapi for eldre fra Hyskolen i Oslo og Akershus. Hsten 2017 begynte jeg p master i fysioterapi. Er det noe du lurer p s bare ta kontakt, enten p mail marius@altvitalt.no eller legg igjen en kommentar. Hper du har glede av bloggen min!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker