IMG_3237

IMG_3237

Bekkenleddsmerter

Jeg har tidligere skrevet om bekkenløsning som et fenomen,- ikke som en diagnose, fordi det er som sagt en naturlig del av graviditeten. I forrige uke hadde vi faglunsj med fokus på diagnosen bekkenleddsmerter. Ved å gå igjennom internasjonale retningslinjer (NICE guidelines) så ønsket vi å se på hva slags behandling som har vist seg å gi best effekt. 

Ca 20% av gravide kvinner får bekkenleddsmerter og kan forekomme under svangerskapet og etter fødsel. Målet med behandlingen er å gi nok smertelette til at pasienten kan holde seg i normal aktivitet. 

Behandlingstiltak: 

Informasjon: Det er viktig med adekvat informasjon til pasienten med forklaring av anatomi og biomekanikk, samt å avdramatisere tilstanden og gi ergonomiske råd tilpasset den enkelte. 

Trening/øvelser: Det anbefales individuelt tilpasset øvelsesprogram som er rettet mot mestring av dagligdagse bevegelser. Spesifikk trening av bekkenbunn har i den senere tid ikke vist like god effekt som tidligere antatt, sammenlignet med generelle øvelser. 

Medikamentell behandling: Det anbefales å bruke paracet som førstevalg og deretter NSAID's. Generelt så skal NSAID's IKKE brukes av gravide, men ved amming kan det brukes hvis absolutt nødvendig (Hentet fra Felleskatalogen). Husk: under svangerskapet og amming brukes medisiner ALLTID i samråd med lege!!

Manipulasjon: Det anbefales ikke manipulasjon som eneste behandling, men den anbefales i kombinasjon med informasjon, øvelser og generell fysisk aktivitet. 

Massasje: Det finnes ingen evidens for massasje alene som eneste behandlingstiltak ved bekkenleddsmerter.

Bekkenbelte/gravidbelte: Kan brukes som en del av behandlingen for å teste om det gir smertelette, men kun for korte perioder.

Ammestopp etter fødsel: Tidligere ble man anbefalt å kutte ned på ammingen for å påvirke kroppens hormoner som kunne tenkes å være en medvirkende årsak til bekkenleddsmerter. Den nyeste forskningen støtter ikke denne hypotesen, så ammestopp anbefales derfor ikke. 

- Marius

PS: Tusen takk til min kollega Mari Ims Skåland for fin informasjon og fine øvelser!

video:IMG_3237

 

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #faglunsj #fagligoppdatert #bekken #bekkenleddsmerter #behandling #trening #øvelser

Behandling av korsryggsmerter

I løpet av livet vil ca. 80% av oss få smerter i korsryggen, og i følge en del forskning så utgjør korsryggsmerter ca. 25% av de totale muskel- og skjelettplagene i befolkningen. Korsryggsmerter defineres som smerter som springer ut fra de 5 nederste virvlene i ryggen og kan bre seg utover til sidene, nedover i setet og nedover i lår og bein.



Korsryggsmerter beskrives som akutte (varighet under 6 uker), subakutt (varighet 6-12 uker) og kroniske/langvarige (varighet over 12 uker). Når det gjelder årsaksforhold så deles smertene inn i 3 kategorier:

- Uspesifikke korsryggsmerter  (80-90% av tilfellene)

Smerter i korsrygg, sete og lår, varierende smerteintensitet og generelt god allmenntilstand.

- Nerverotaffeksjon (5-10% av tilfellene)

Utstrålende smerter til fot, hæl eller tær, og avgrenset til et spesifikt dermatom (må undersøkes av noen som kan det). Motoriske og/eller sensoriske utfall som nedsatt kraft og nedsatt følelse for smerte eller berøring i huden. Nummenhet og prikkinger i lår/legg/fot.  

- Mulig alvorlig underliggende sykdom/ "Røde flagg" (1-5%)

Debut før 20 år eller etter 55 år, konstante smerter i hvile og om natten, generell sykdomsfølelse, feber, vekttap og uttalt svetting om natten. Problemer med kontroll på vannlating og avføring.

PS: ikke la dere skremme av det sist punktet, for det kan være flere ting som kan forårsake de forskjellige tegnene jeg har nevnt. Men hvis man oppsøker lege eller en annen behandler, så er dette noen av tegnene man ser etter for å vurdere videre henvisning. Er dere i tvil så få en undersøkelse av en profesjonell! 

Når det kommer til hva slags behandling som anbefales for de forskjellige typene korsryggsmerter, så har Helsedirektoratet utarbeidet noen retningslinjer med anbefalinger. Anbefalingene er gitt på bakgrunn av hva forskningen har funnet at fungerer best, og ikke nødvendigvis på bakgrunn av at noen typer behandling er skadelige for pasienten. Derfor er anbefalingene jeg gir videre i innlegget basert på hva som viser best effekt. Det vil alltid være individuelle forskjeller, både blant pasienter og behandlere, på hva slags behandling som fungerer. Tidligere erfaringer skal selvsagt også tas i betrakting når man velger type behandling, men den enkelte bør alltid vurdere tidligere erfaring opp i mot den nyeste forskningen. Derfor er det viktig å huske på at det ikke er RIKTIG og GAL behandling, for fysioterapi er ikke så enkelt :)

Behandling av uspesifikke korsryggsmerter (akutte og kroniske):

Generell aktivitet: Det anbefales mest mulig normal aktivitet ved både akutte, subakutte og kroniske plager. Sykmelding anbefales ved behov, men gir ikke nødvendigvis bedre prognose. Hvis man kan jobbe så anbefales det, både med tanke på det fysiske og det psykiske/sosiale. Sengeleie anbefales i utgangspunktet ikke!

Øvelser/trening: Ved akutte smerter anbefales trening først etter 4-6 uker, fordi normal aktivitet tenkes å være bra nok i den første fasen. Deretter anbefales spesifikke øvelser og trening på det sterkeste, samtidig som normal aktivitet opprettholdes. Ved kroniske smerter er trening og øvelser førstevalget.

Medikamenter ved akutt korsryggsmerter: I første omgang anbefales paracetamol (Paracet, Pinex eller Panodil), maks 4 gram fordelt utover dagen. De nasjonale retningslinjene anbefaler dette, men nye internasjonale retningslinjer fra november 2016, NICE-guidelines, sier at paracetamol IKKE gir effekt ved akutte korsryggsmerter, så de nasjonale retningslinjene kan bli endret. Hvis dette ikke gir bedring så anbefales NSAID's (Ibux, Voltaren, Voltarol eller Naproxen). Gir ingen av disse smertelette så anbefales kombinasjonspreparater av paracetamol og et opioid (Pinex Forte eller Paralgin forte) eller Tramadol. Valg av medikamenter vurderes i hvert enkelt tilfelle, og man kan gå rett på Tramadol ved sterke smerter. Fast medisinering med paracet og NSAID's bør ikke overskride 3-4 uker, mens ved bruk av opioider må man bestemme dette i samråd med lege for disse medisinene på trappes gradvis ned. Det anbefales å ta medisiner med jevne mellomrom, og ikke bare ved behov. 

Medikamenter ved kroniske/langvarige korsryggsmerter: Det anbefales i første omgang NSAID's ved forverring av smertene, men ikke sammenhengende mer enn 3-4 uker. Paracet anbefales i utgangspunktet ikke, da det ikke er vist å gi særlig effekt. Man bør være restriktiv med bruk av opioider med tanke på faren for avhengighet ved langvarig bruk, og grunnet mangel på dokumentert effekt.  

Manipulasjon,massasje,akupunktur, TENS og varme: Kan anbefales i akuttfasen (manipulasjon og varme), og ved langvarige smerter (massasje, akupunktur og TENS), MEN kun hvis det foregår sammen med veiledet trening og øvelser!

Operasjon: Anbefales i utgangspunktet IKKE ved uspesifikke korsryggsmerter!! 

MR/Rtg/CT: Anbefales i utgangspunktet IKKE ved uspesifikke korsryggsmerter!!

Behandling av nerverotaffeksjon: 

Generell aktivitet: Det anbefales å være generelt aktiv så lenge aktiviteten ikke forverrer rotsmerter og nevrologiske utfall i beinet/foten. Smerter i ryggen og setet er ingen kontraindikasjon for aktivitet og bevegelse. Hvile anbefales ved forverring av nevrologiske utfall, men det anbefales i utgangspunktet ikke langvarig sengeleie.

Øvelser/trening: Det anbefales lett fysisk trening og øvelser for å hindre inaktivitet.  

Medikamenter: Det anbefales i først omgang paracet eller kombinasjonspreparat med opioid. Tramadol (opioid) kan kombineres med paracetamol. NSAID's anbefales ikke ved nerverotsmerter. 

Manipulasjon, massasje, akupunktur, TENS: Manipulasjon kan forsøkes for å oppnå kortvarig smertelette, men ikke ved progredierende nevrologisk utfall. De andre modalitetene (massasje, akupunkur, TENS) anbefales ikke grunnet manglende dokumentasjon. Det samme gjelder traksjon, ultralyd og bruk av korsett.

Operasjon: Kan, og bør vurderes ved progredierende nevrologiske utfall eller "ridebukse parastesi" (lammelser mellom bena og på innsiden av lårene sammen med nedsatt kontroll på vannlating og avføring). Sistnevnte er øyeblikkelig hjelp med rask operasjon. 

MR/Rtg/CT: Bestemmes i det enkelte tilfellet.

Jeg tenker at det viktigste å gjøre når man får en pasient med korsryggsmerter, om det er akutte eller langvarige, uspesifikke eller rotaffeksjon, er å gi pasienten informasjon. Gi informasjon om lidelsen, om smertemekanismer og, viktigst av alt, trygge pasienten slik at pasienten kan fortsette å være fysisk aktiv. Det er den beste medisinen av alle!  Jeg husker fortsatt et klistremerke jeg fikk da jeg studerte fysioterapi; "Fysisk aktivitet er min medisin!", og det gjelder fortsatt ;)

Under er et tips til en fin øvelse for å unngå å stivne i ryggen.

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #rygg #korsrygg #smerter #korsryggsmerter #medisin #trening #øvelser

video:IMG_3223

 

 

Skal man ta MR eller røntgen, - eller ingenting?

File:Hand-x-ray.jpg

(By NFejza (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons)

Teknologien har kommet så pass langt i dag at det er ikke noe problem å se på det meste inne i kroppen. Vi har mulighet til å ta blant annet røntgen, MR, CT og ultralyd. Men hvilket av alternativene skal man velge, og trenger man egentlig å ta bilde? Helsepersonell som jobber i primærhelsetjenesten har ansvar for å tilby riktig og sikker behandling til sine pasienter, og det vil si at hvis man har mistanke om noe alvorlig så sender man pasienten videre til spesialist eller til utredning med bildediagnostikk. Det betyr at de aller fleste som virkelig trenger MR eller lignende, får dette. Men utviklingen over de siste årene har vært at alle vil ha bilde, fordi de vil vite helt sikkert hva som er årsaken til sine plager eller sine smerter. Dette koster samfunnet store summer, og i mange tilfeller så er det ikke sikkert at funnet på bildene har noe å si for pasienten i den forstand at pasienten blir bedre ved å vite hva som er problemet.

Retningslinjene nå sier at pasienter bør henvises til bildediagnostikk hvis det er mistanke om noe alvorlig, eller hvis det forventes at behandlingen som pasienten kan tilbys vil være annerledes ut ifra funnene som gjøres ved å ta bilde. 

Det jeg gjerne vil få frem, og som jeg sier til mine pasienter hele tiden; de funnene som blir funnet på MR, røntgen og lignende er IKKE nødvendigvis årsaken til smertene eller plagene dine!

Hvis vi tar noen eksempler: hvis du har falt og slått armen din, og legen eller annet helsepersonell mistenker brudd,da blir du sendt til røntgen og behandlingen bestemmes ut i fra funnene som blir gjort på bildet. Armen blir gipset, og i dette tilfellet vil det da være riktig å sende til billeddiagnostikk. Plagene dine skyldes høyst sannsynlig bruddet i armen som sees på røntgen.

Hvis du har hatt vondt i ryggen i flere år, smertene kommer og går, og noen ganger er de mer plagsomme enn andre ganger. Du er undersøkt av lege og fysioterapeut som ikke finner noe alvorlig og anser det ikke som nødvendig med bilde. Men du vil ta MR fordi du lurer på hva som er feil med ryggen din. Si at du tar MR som viser degenerative forandringer i ryggen, bukende skive og kanskje en gammel prolaps. Er disse funnene årsaken til smertene dine? Ikke nødvendigvis, og mest sannsynlig ikke. Man kan ikke med sikkerhet si det hvis plagene er uspesifikke og funnene er generelle. Men det man med sikkerhet kan si etter flere studier, er at hvis man tar MR av ryggen til 30-70 åringer uten smerter i ryggen, så vil man se de samme funnene som jeg beskrev med degenerative forandringer og prolapser,



 

Vil disse funnene ha noe å si for hvilken behandling du skal ha? NEI! Kommer en pasient med uspesifikke korsryggsmerter uten mistanke om alvorlig underliggende sykdom, er anbefalt behandling trening og veiledning. Hvis en pasient kommer til meg med uspesifikke korsryggsmerter uten mistanke om alvorlig underliggende skade OG et MR-bilde med de beskrevne funnene, så er anbefalt behandling trening og veiledning.

Det er også gjort studier som har sett på forandringer på MR-bilder av knær og skuldre hos asymptomatiske personer. Disse har samme funn på bildene som symptomatiske personer. Det vil si at man kan finne en rift i en muskel i skulderen på MR-bilde både hos en person med smerter og en person uten smerter. 

Hovedbudskapet mitt er at forandringer funnet ved billeddiagnostikk er ikke nødvendigvis årsak til plagene eller smertene dine. Slitasje, degenerative forandringer, bukende skiver, prolaps uten rotaffeksjon, rift i menisken, påleiringer i skuldrene og mange andre funn er NORMALE aldersbetingede forandringer som kan begynne å opptre allerede i 30 årene! Disse funnene i seg selv er ikke nødvendigvis ensbetydende med smerter, og er derfor ikke nødvendigvis svaret på spørsmålet mange pasienter har; hvorfor har jeg smerter?

Det jeg har skrevet gjelder så klart ikke pasienter som er innlagt på sykehus eller har alvorlige lidelser som må holdes under oppsikt, dette gjelder for smertepasienter som er godt undersøkt og utredet. Jeg er også klar over at det i noen tilfeller kan virke beroligende med et MR-bilde som kan vise at det ikke er noe alvorlig galt eller at det "bare" er en liten rift eller lignende, men er det riktig og kostnadsmessig forsvarlig å tilby alle MR eller røntgen bare for å berolige dem?

Dette er ingen formaning om at vi bør slutte med MR, røntgen og annen bildediagnostikk, men en påminnelse om at vi må være kritiske til valgene vi gjør og til vurderingene vi gjør. Det er altfor lett å skylde på funn som er gjort på bilder selv om det ikke henger sammen med symptomene og plagene vi finner i den kliniske undersøkelsen. Jeg trekker enda en gang inn begrepene nocebo og fear-avoidence. Hvis du får beskjed om at det er funnet en skade i ryggen din så er det fort gjort at man forventer at skaden gir smerter, dermed kan man oppleve økt smerte (nocebo). En skade bør kanskje holdes i ro slik at ikke det blir verre, derfor vegrer man seg for å bevege ryggen i frykt for økt skade og økt smerte (fear-avoidence). Dette er kanskje litt satt på spissen, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt dette fra mine pasienter.    



- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #rygg #ryggsmerter #mr #røntgen #ultralyd #nocebo #smerter 

 

Bekkenløsning - en naturlig del av graviditeten?



Hva er egentlig bekkenløsning? Når man bærer på et liv i magen så kan det høres ganske skremmende ut at bekkenet, - som sitter ca. midt i kroppen, er løst! Men bekkenløsning er faktisk en naturlig og svært vesentlig del ved det å være gravid, men begrepet har dessverre fått mye negativ oppmerksomhet fordi det i mange år har blitt forbundet med smerter i bekkenet under graviditeten eller etter fødselen.

 

Bekkenløsning skyldes hormonelle forandringer i den gravide kroppen. Et hormon som heter relaksin produseres for å gjøre båndene mellom de forskjellige delene av bekkenet mer tøyelige slik at babyen skal klare å komme seg ut. Det er i utgangspunktet ingen smerter forbundet med økt tøyelighet i disse båndene, men i enkelte tilfeller oppstår smerter i bekkenet hos graviditeten eller etter fødselen. På fagspråket så ønsker man å slutte med benevnelsen bekkenløsning for disse smertetilstandene, og bruker heller "bekkenleddsmerter" (pelvic girdle pain) eller "symptomgivende bekkenløsning".



Bekkenet består av 3 deler: høyre og venstre ilium, og sacrum. Disse beina holdes sammen ved hjelp av stramme bånd i 3 forskjellige ledd: høyre og venstre iliosacralledd og symfysen.


(bekkenet sett ovenifra)

Bekkenleddsmerter kjennetegnes ved smerter fra ett eller flere av disse leddene. Hvem som helst kan få smerter i bekkenet, men gravide kvinner er mer utsatt enn andre. Årsaken til dette er usikker, men forskjellig forskning har vist at det kan være som følge av hormonelle forandringer, forandret belastningsmønster og belastning, eller økt bevegelighet- og asymmetrisk bevegelighet i bekkenleddene. Trolig er det en kombinasjon av alle disse faktorene. Smertene som oppstår kan være kraftige, og er ofte forbundet med gående, stående og sittende aktiviteter. Derfor kan det oppleves ganske invalidiserende.

Hva kan man gjøre med disse smertene? Anbefalinger sier at det er viktig med kunnskapsbasert og betryggende informasjon. Deretter viser forskning at individuelt tilpassede og spesifikke treningsprogram for bekkensmerter gir bedre effekt enn generelle øvelser. Det vektlegges også å unngå øvelser som forverrer smertene, og det anbefales avspenningsteknikker og smertefrie hvilestillinger. Ved asymmetrisk bevegelighet i bekkenleddene kan leddmobilisering være til hjelp som en del av et behandlingsregime. Spesifikk bekkenbunntrening viser IKKE nevneverdig effekt på smertene, men kan motvirke inkontinens.  

Ved de verste tilfellene kan krykker eller fikseringsbelte være aktuelt. Det anbefales da å begrense bruken til det mest nødvendige, og krykkegange bør innlæres slik at 4-punkts gange benyttes. 

Konklusjon: Bekkenløsning er ikke en egen smertediagnose, men en nødvendig forandring i kroppen som oppstår når man er gravid. Smerter fra ett eller flere av bekkenleddene, under eller etter graviditet, kalles for bekkenleddsmerter. Behandlingen som hjelper er individuelt tilpasset treningsprogram, avlastning og betryggende informasjon om tilstanden. 

 

Håper dette innlegget hjelper til med å gi litt kunnskapsbasert og betryggende informasjon om tilstanden :)  

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #bekkenløsning #bekkenleddsmerter #pelvicgirdlepain #trening #øvelser 

Nei til trening av kjernemuskulatur?!

De siste årene har det vært mye fokus på kjernemuskulatur. Disse musklene skulle være sterke og stabile hvis man ville unngå blant annet korsryggsmerter. Kjernemuskler er enkelt forklart muskler som er lokalisert nærme kroppens sentrum, som f.eks. nært selve ryggraden. Det er ofte ganske små muskler som alene ikke klarer å utføre de største bevegelsesutslagene, men som sammen med andre små og store muskler er med på å koordinere kroppens bevegelser. I korsryggen har det vært mye snakk om en magemuskel som heter transversus abdominis og mange små muskler som kalles multifider.

Teorien var at man kunne unngå korsryggsmerter hvis man trente kjernemuskulatur, for da ville kjernemusklene bli så sterke at de skal klare å holde ryggsøylen mer stabil og unngå bevegelser som gir smerter. En vanlig måte å trene kjernemuskulatur på har vært ved å utføre forskjellige plankeøvelser hvor man ligger i samme stilling og holder lengst mulig. Den gamle situps-øvelsen har vært fy-fy i den samme perioden som planken har vært den foretrukne øvelser å gjøre.



(bildet er hentet fra Netter sitt anatomiske atlas)

Men hva er egentlig riktig? De siste 10-20 årene har fokuset på evidensbasert praksis, eller kunnskapsbasert praksis, økt veldig. Det vil si at systematisk og god metodisk forskning bør ligge til grunn for hva slags behandling pasienter skal få. Derfor har vi stadig mer og mer forskning og studier som prøver å si noe om hva som fungerer for forskjellige lidelser. Det har vært forsket mye på om øvelser for kjernemuskulatur hjelper for korsryggsmerter, faktisk så mye at man har konkludert med at det ikke trengs å forskes mer på akkurat dette temaet. Konklusjonen er: trening av kjernemuskulatur alene er IKKE bedre enn annen form for trening når det gjelder å forhindre eller behandle korsryggsmerter!

Jeg har så klart forenklet forklaringen min, og har ikke nevnt noe om hvilke metoder som er brukt eller hva slags forskning som er gjort. Det er for å gjøre det så enkelt som mulig å forstå for dere jeg skriver for. Det de har gjort er å se på om trening av statisk styrketrening f.eks. i form av planken og øvelser utført på treningball gir økt styrke og kontakt med kjernemuskler, sammenlignet med generell styrketrening. Det viser seg at aktiveringen- og styrken i muskulaturen bedres like mye ved generell styrketrening som ved trening av statisk styrketrening. Betyr det at vi skal slutte med trening av kjernemuskulatur? Nei, men treningen bør modifiseres litt.

Kroppen er lagd for bevegelse, og for å klare å bevege kroppen må alle muskler samarbeide på en god måte. Kjernemusklene skal ikke stå statisk og jobbe mens de globale musklene skal bevege kroppen, men de jobber sammen som en helhet for å få til koordinerte bevegelser av kroppens forskjellige deler. For å ha en velfungerende kropp som tåler dagliglivets belastninger best mulig, så bør kroppen trenes funksjonelt. Det vil si at styrketreningen bør ligne på de utfordringene kroppen til den enkelte utsettes for. Hvor ofte i løpet av dagen spenner man magen statisk i flere minutter uten noe bevegelse av resten av kroppen (sånn som man gjør når man ligger i planke)?  For de fleste av oss så er svaret svært sjeldent. Hvor ofte sitter vi i en stol, bærer en bærepose hjem fra butikken, bøyer oss og knyter skoen eller løfter noe opp fra bakken? Jeg vil tro at de fleste gjør noen av disse aktivitetene ganske ofte. Derfor bør styrketreningen ligne mer på disse aktivitetene og minne om den belastningen. Tren utfall med vekt i den en hånden, trappegang med vekt i den ene hånden, markløft og knebøy, bicepscurl stående på et ben, stående enarms roing. Øvelser som stiller krav til en stabil base mens noe beveges, uten at det blir en statisk øvelse. Men husk å ha fokus på utførelsen, for da får man automatisk trent koordinasjon av samarbeid mellom de forskjellige musklene. 

For å prøve å konkludere etter et ganske langt innlegg: kroppen ELSKER bevegelse, og kroppen er en funksjonell enhet som består ev mange deler som skal fungere sammen. Kjernemuskler skal trenes, men de behøver ikke trenes spesifikt med egne øvelser (f.eks. planke) når de kan trenes funksjonelt med generell styrketrening. Jeg vet at mange liker planken, så jeg sier ikke at man absolutt skal slutte å trene planke. For det er fortsatt en god styrkeøvelser for musklene på forsiden av kroppen hvis den gjøres riktig, og det kan fortsatt passe inn i et generelt treningsprogram. Men den vil ikke gjøre underverker hvis du sliter med korsryggsmerter, og er heller ikke en nødvendighet hvis du har korsryggsmerter. Den vil ikke aktivere kjernemuskulatur mer enn andre øvelser gjør, og den er ikke så veldig funksjonell. Vær kritisk til gammel viten og nysgjerrig på ny forskning, da tenker man kunnskapsbasert!  

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #rygg #korsrygg # korsryggsmerter #trening #øvelser #planke #kjernemuskulatur #core #evidencebased

Svimmelhet, er det svulst på hjernen?

(Bildet er hentet fra morguefile.com)

Først vil jeg ønske alle mine lesere velkommen tilbake etter sommerferien, og deretter vil jeg beklage for den labre aktiviteten på bloggen i sommer :) Jeg har behov for ferie noen ganger jeg også ;) Nå er jeg tilbake i full jobb og skal være flinkere til å oppdatere bloggen utover høsten. Neste uke er første samling på en ny videreutdanning, denne gangen er det fysioterapi for eldre personer. Så det blir nok en hektisk høst:)

Tittelen på dette innlegget gjenspeiler en del irritasjon som jeg sitter inne med når det gjelder nocebo, ordets makt og helsepersonell sitt ansvar for å ikke forvolde pasienter med skade enn nødvendig, - både fysisk og psykisk. 

Jeg ser mange pasienter som sliter med svimmelhet, og mange av dem er redde for at det er noe alvorlig galt med dem. Derfor er en del av jobben min å berolige pasientene mine og avdramatisere svimmelheten, så sant jeg ikke mistenker alvorlig underliggende sykdom. (Noe jeg svært sjeldent ser). Jeg mener at dette er en selvsagt,- og vesentlig del av helsepersonellets arbeidsoppgaver, og derfor blir jeg forferdet og ganske sur når jeg opplever sånn som dette:

Et par dager før sommerferien får jeg telefon fra en fortvilet pasient som har vært hos meg for en stund tilbake. Hun sliter nå med svimmelhet og hadde hørt at jeg var flink med dette. Jeg klarer å gi henne time før jeg tar ferie, og hun forteller at hun er plaget med svimmelhet når hun legger seg i sengen på kvelden. For noen måneder siden falt hun bakover og slo hodet. Hun var hos fastlegen for ca. 1 måned siden, og han mente at svimmelheten skyldtes fallet men at det ville gi seg av seg selv(!) Pasienten ble ikke bedre, så hun bestilte ny time hos legen. Fastlegen henne var borte, så hun fikk time hos en annen lege. Denne legen sa: "Dette kan være svulst på hjernen, så vi må ta et MR-bilde. Du må kanskje operere". Pasienten fikk time til MR med 3 måneders ventetid, og ble deretter sendt hjem! Med andre ord så er alt feil ved denne konsultasjonen.

Da hun kom til meg så hadde hun ikke sovet skikkelig på flere netter fordi hun selvsagt var redd for hva dette kunne være. Jeg undersøker henne og finner ingen røde flagg i det hele tatt, kun positive tester på bilateral posterior canalolithiasis, altså dobbelsidig krystallsyke i bakre buegang. Jeg behandler med 2x Epleys på høyre side og 1x Epleys på venstre side. Jeg retester henne, og svimmelheten er borte. Jeg kan se at pasientens svever ut fra kontoret etter å ha kastet fra seg en blytung ryggsekk full av bekymring. Hun kommer tilbake etter noen dager og er helt kvitt svimmelheten sin. 



"Smerter" kunne blitt byttet ut med "plager" i denne sirkelen, og det ville passet like godt. Hvis plagen er svimmelhet, og helsepersonell er med på å fremme negative tanker og frykt for plagene, så blir det fort en ond sirkel. 

 

Jeg vet ikke om de nevnte legene har sagt ordrett det som pasienten min har fortalt meg, men jeg vet hvordan pasienten oppfattet og tolket det som ble sagt, og det er like viktig å tenke på som hvilke ord som brukes. Derfor er take home message: Tenk over hva dere sier og hvordan dette kan bli oppfattet, spesielt hvis du jobber innenfor helsevesenet. Til leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og andre som kunne sagt noe lignende: Skjerp dere!!! 

Der startet høstens bloggeventyr med en skjennepreken, så får vi håpe fortsettelsen blir litt lystigere :) Kom gjerne med ønsker om temaer dere lurer på som dere ønsker at jeg skal utdype!

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #svimmelhet #krystallsyken #bppv #nosebo

 

Krystallsyken - blir du ikke bra selv med behandling?

Jeg har tidligere skrevet krystallsyken (BPPV) og det er tre forskjellige typer, - fremre, midtre og bakre. Benevnelsene er en beskrivelse av hvor de løse otolittene (krystallene) har beveget seg. Krystallene skal i utgangspunktet sitte fast på en klebrig membran som dekker en plate med celler. Denne samlingen med celler og hjelpeceller kalles utriculus. Når man får krystallsyken så har noen av disse otolittene løsnet og beveget seg inn i en av buegangene. Som jeg har skrevet tidligere så er det bakre buegang de havner i oftest, deretter kommer midtre buegang og sjeldnest så havner de i fremre buegang. 


(bildet er hentet fra anatomisk plansje fra Gymo). Nederst på bildet er utriculus med krystallene. Øverst på bildet er cupula, som jeg skriver om senere i innlegget,

Behandlingen for de forskjellige buegangene er: 

Affeksjon av bakre buegang (posterior canalolithiasis) - Behandles med Epleys manøver.

Affeksjon av midtre buegang (lateral canalolithiasis) - Behandles med BBQ roll eller Gufonis manøver.

Affeksjon av fremre buegang (anterior canalolithiasis) - Behandles med Head Hanging.

I noen tilfeller blir ikke pasienten bra etter disse manøvrene, og det kan skyldes av otolittene sitter fast i veggen i buegangene eller på noe som heter crista ampullaris eller cupula. Dette er en klebrig membran som sitter i den ene inngangen til buegangene, en i hver buegang. Tilstanden kalles cupulolithiasis (i motsetning til "vanlig" krystallsyken som kalles canalolithiasis).


(bildet er hentet fra anatomisk plansje fra Gymo) De blå tappene i inngangen på hver av buegangene er cupula, der krystallene kan feste seg og føre til cupulolithiasis. Det gule området som ligger midt i likevektsorganet er utriculus, der krystallene skal sitte fast.

Pasienter som har denne typen krystallsyken vil ha litt forskjellige utslag på testene for BPPV, men hvis man ikke jobber mye med svimmelhet så er det ikke sikkert man tolker funnene riktig. Pasientene vil ofte ha en mer konstant følelse av svimmelhet og ikke bare svimmelhet i forbindelse med de bestemte stillingene som påvirker de forskjellige buegangene. 

Når det gjelder behandling av cupulolithiasis så er det noen egne manøvre som har vist seg effektive.

For posterior (bakre) cupulolithiasis kan man bruke Semont manøver: 

- Pasienten sitter på benken med beina utenfor kanten. Snur hodet 45 grader mot frisk side og legger seg deretter ned på benken på syk side. Pasienten skal ligge der i 2 minutter og deretter flytte seg fort opp i sittende og rett over til å ligge på frisk side, fortsatt med hodet rotert 45 grader mot frisk side. Ligger i denne stillingen i 2 minutter og setter seg deretter rolig opp. 

For lateral (midtre) cupulolithiasis kan man bruke Modifisert Gufonis manøver:

- Pasienten sitter på benken med beina utenfor kanten. Legger seg raskt ned på syk side med ansiktet pekende rett frem i 2 min. Snur hodet raskt til siden slik at pasienten ser opp i taket (fortsatt liggende på syk side). Ligger her i 1 minutt og setter seg deretter raskt opp.

Det hender at otolittene som løsner ved manøveren blir liggende i buegangen så derfor kreves det behandling med manøvre for canalolithiasis i etterkant. 

Det er viktig å få en grundig undersøkelse for å finne ut hva slags variant av krystallsyken det er og hvilken buegang som er affisert, hvis ikke så vil ikke behandlingen fungere. 

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #svimmel #bppv #krystallsyken #behandling

Hva er forskjellen på privat og offentlig fysioterapi?

Jeg bruker veldig mye tid på å informerer nye pasienter som kommer til klinikken om hvordan systemet med fysioterapi fungerer. De kommer ofte med en henvisning til fysioterapi fra legen og er av den oppfatning at de skal få time med en gang og enten ikke betale noe i det hele tatt, eller bare betale en egenandel. De forteller ofte at legen har sagt at de skal få gratis fysioterapi, eller så tror de bare et det er sånn fordi det er slik det fungerer hos fastlegen. 

På klinikken jeg jobber så er det noen fysioterapeuter som jobber offentlig/med tilskudd, og noen som jobber privat. Men hva betyr egentlig dette? Fysioterapeut er en beskyttet tittel, så for å kunne kalle seg fysioterapeut må man ha autorisasjon. Denne sendes ut av staten og det kreves gjennomgått bachelorstudie (3 år) og 1 år i turnus hvis man tar utdanningen i Norge. Det vil si at alle som kaller seg fysioterapeut har autorisasjon som dette, uavhengig av om man er offentlig eller privat. 

En offentlig fysioterapeut i denne sammenheng, er en terapeut som har avtale med bydelen/kommunen og mottar et tilskudd fra bydelen/kommunen. Tilskuddet er en fast sum i måneden som fysioterapeuten mottar som lønn fra bydelen, samtidig som avtalen med bydelen gir terapeuten mulighet til å få refusjon fra staten, via Helfo, for hver pasient vedkommende behandler. Størrelsen på refusjonen bestemmes av pasientens diagnose. Noen diagnoser må man betale egenandel på, mens andre diagnoser dekkes fullt av staten. Det vil si at en fysioterapeut med tilskudd får deler av lønnen sin som fast utbetaling av bydelen uavhengig av hvor mange pasienter vedkommende har. Deretter kommer en del av lønnen fra Helfo, som utbetaler refusjonen fra staten per pasient fysioterapeuten behandler, og deretter kommer eventuelle egenandeler som pasienten betaler. For å få time hos en fysioterapeut med tilskudd må du ha henvisning fra lege.

Disse terapeutene er underlagt faste regler for hvilke priser de tar av pasientene og hvilke pasienter som skal prioriteres. Nyopererte pasienter, nylig gjennomgått slag eller hjerteinfarkt, og barn under 12 år er eksempler på diagnosegrupper som skal prioriteres først. Deretter kommer grupper med kroniske lidelser som artrose og reumatiske lidelser, og deretter kommer den gruppen som omfatter flest pasienter: spesifikke- og uspesifikke muskel- og skjelettlidelser. Her oppstår det ofte problemer for pasientene fordi det er begrenset hvor mange fysioterapeuter som har tilskudd, og derfor blir ventelistene veldig lange for å komme inn til behandling. For de pasientene som er i den sistnevnte gruppen så blir ofte ventetiden så lang at de kan risikere å utvikle langvarige lidelser med alle de utfordringer det fører med se, -både for individ og samfunn. 

En privat fysioterapeut har, som sagt, den samme utdanningen og de samme kunnskapene som en offentlig fysioterapeut, men har ingen avtale med bydel/kommune eller stat om utbetaling av lønn. Disse terapeutene får lønnen sin fra pasientinnbetalinger og kun dette. Prisen per time fastesettes av det enkelte instituttet, eller av den enkelte terapeuten. De fysioterapeutene som jobber privat har ingen prioriteringsliste de må følge, og de trenger heller ikke henvisning fra legen. Derfor er det ofte kort ventetid hos disse terapeutene, og man slipper å gå innom legen først. 

Den offentlige ordningen er i utgangspunktet lagd for å ivareta pasienter slik at de får det tilbudet de har krav på til den prisen de har krav på. Men slik som ting har blitt nå, hvor det er for få terapeuter med tilskudd og mange pasienter som trenger behandling, så ivaretar ikke systemet pasientene lenger. De blir derfor tvunget til å velge et privat tilbud hvis de har økonomi til det. I min hverdag treffer jeg mange pasienter som ikke har økonomi til det, og noen som ikke vil betale mer enn de må. Disse pasientene velger da å stå på venteliste (frivillig eller ufrivillig avhengig av økonomisk situasjon), ofte samtidig som de er sykmeldte og går hjemme og venter på time. Dette er en enorm kostnad for det offentlige, og over tid så vil jeg tro at kostnaden ved å la pasienter gå sykmeldte helt klart overstiger kostnaden ved å la flere terapeuter utløse refusjon og dermed ta inn pasientene tidligere.

Et stort problem slik jeg ser det, er at systemet belønner de pasientene som opererer ved at de får gratis behandling etter operasjon, men de som ønsker å unngå operasjon og prøve fysioterapi og trening må betale full egenandel, og ofte får de ikke time offentlig slik at de må velge privat. Dette vitner om at forebygging dessverre ikke står høyt i kurs hos de som bestemmer her i landet, mens en rask (og mye dyrere) løsning som operasjon verdsettes høyere. Forebyggende trening og behandling vil i mange tilfeller være den beste løsningen for pasientene, og over tid også den beste og mest kostnadseffektive løsningen for samfunnet. Men det krever at politikere ikke absolutt må se resultater av forebyggende tiltak iløpet av 4 år (før neste valg). Man må tørre å foreslå endringer som ikke blir synlige før flere år frem i tid. 



Jeg jobber som privat fysioterapeut og det som plager meg mest med ordningen er at det finnes mange som meg som sitter med masse kunnskap, et ønske om å hjelpe, og ledig tid i timeplanen sin. Denne tiden kunne blitt brukt til å behandle pasienter som trenger det for å unngå sykmelding eller unngå operasjon, men pasientene står heller i kø for å få time i det offentlige. De private fysioterapeutene må også ofte skille seg ut for å få et godt rykte og flere pasienter, og dermed er de jevnlig nødt til å bruke mye tid på å oppdatere seg med kurs og videreutdanninger for å kunne gjøre en best mulig jobb med pasientene. Ikke det at de offentlige fysioterapeutene ikke oppdaterer seg og går kurs, men i det private er det hakket viktigere for å sikre en jevn flyt av nye pasienter. I det offentlige vil det alltid være en venteliste å ta av. Det vil si at det sitter mange godt utdannede og engasjerte fysioterapeuter med ledig kapasitet, mens pasienter står flere måneder på venteliste og koster det offentlige massevis av penger. 

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe dere til å skjønne forskjellen på privat og offentlig fysioterapi. Hvis noe er uklart så er det bare å spørre. Mitt ønske er at fremtidige pasienter har en bedre forståelse av hvordan ting fungerer, og samtidig ønsker jeg at fastleger kan sette seg bedre inn i temaet og ikke si til alle pasienter at de får gratis fysioterapi så lenge de har henvisning (mange fastleger er flinke til å gi riktig informasjon, men det er de gangene de gir feil informasjon det blir vanskelig for oss).

Det jeg mest av alt ønsker meg, er et samfunn med mer fokus på forebygging istedenfor behandling, blant annet når det gjelder muskel- og skjelettlidelser, livsstilsykdommer og overvekt. 


 

- Marius        

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #privatfysioterapi #offentligfysioterapi #forebyggende #trening #behandling

Tennisalbue eller lateral epikondylitt.

Tennisalbue kalles lateral epikondylitt på fagspråket. Det betyr en irritasjon/betennelse ved festet for en del av underarmens muskler på utsiden av albuen. Dette stedet kalles epikondylen og endelsen -itt betyr en slags betennelse.


(bildet er hentet fra boken "Strength Training Anatomy" av Frédéric Delavier)

Tilstanden sees ofte hos dem som bruker hendene mye til å holde eller løfte i jobben, og hos dem som jobber mye statisk med armene, f.eks. foran PC. Mange av musklene i underarmen fester på den laterale epikondylen, og en eller flere av disse senene kan bli irriterte eller skadet.


(bildet er hentet fra boken "Strength Training Anatomy" av Frédéric Delavier)

En årsak til denne tilstanden er at det forekommer små rifter/sår i senen som ikke får nok tid til å leges mellom hver gang senen utsettes for ny belastning. Tilstanden kan dermed også oppstå hos idrettsutøvere og de som driver med styrketrening, gjerne i forbindelse med økt belastning eller flere økter enn normalt. Både kortvarig, tung belastning og langvarig, lett belastning kan føre til skader på senen. Problemet/skaden kan sitte i overgangen fra sene til skjelettet, midt i senen og i overgangen mellom senen og muskelen.  

Når det kommer til behandling av lateral epikondylitt, så gjelder de samme reglene som gjelder generelt ved seneirritasjon/tendinopati. I den første/akutte fasen brukes ofte isometrisk trening da dette har vist å kunne virke smertedempende samtidig som det ofte er den typen belastning som tåles best i den mest smertefulle fasen.


 


Øvelsen kan utføres ved å holde i mot med motsatt hånd eller ved å presse hånden inn mot veggen. Det som er viktig ved denne øvelsen er å utvikle kraften i håndleddet og ikke i skulderen. Utføres 4-50 sek. x 5 hver dag.

Når den mest smertefulle og akutte fasen er over (6-12 uker) så er det klart for å bygge opp igjen senevevet slik at vevet tåler mer belastning og blir sterkere, samtidig som det fremmer tilhelingen av senen. Når man kan gå fra isometrisk trening til opptrening ved styrketrening, bestemmes av smertene. Man kan tolerere en liten økning av smertene mens man utfører styrketreningen, men den skal helst ikke vedvare eller øke etter økten. Økt hevelse er på samme måte et tegn på for rask progresjon.

Opptreningen kan gjøres i form av eksentrisk trening utført 12x3 hver dag i 12 uker, eller som Heavy Slow Resistance utført med 3 øvelser, 3 ganger i uken i 12 uker. Belastningen og antall repetisjoner ved HSR følger et fast mønster som varierer i løpet av perioden, mange repetisjoner og lett vekt til å begynne med, for deretter å øke vekten og gå ned på repetisjonene. Se innlegg om HSR her.

Forskningen, og min erfaring, tilsier at HSR gir noe bedre resultat, og jeg gir derfor dette til mine pasienter. Eksempel på øvelser ved lateral epikondylitt kan være:

Sittende ekstensjon av håndledd med bøyd arm: 


 



Stående ekstensjon av håndledd med strak arm:





Stående bicepscurl med overhåndgrep:





La håndleddene henge ned på bunn av bevegelsen og bøy dem opp på toppen av bevegelsen.

Øvelsene utføres 15x4 de 2 første ukene, og deretter følges det faste mønsteret som jeg har skrevet om i innlegget om HSR. Gjør øvelsene 3 ganger i uka og tilpass vekten slik at du akkurat klarer det antallet som skal utføres den gitte uken. 

Lykke til!

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #tennisalbue #lateralepikondylitt #senebetennelse #tendinopati #trening #øvelser

 

Trening på budsjett.

Jeg har trent hjemme siden jeg begynte med styrketrening da jeg var 11 år. I starten så brukte jeg bare egen kroppsvekt, og etterhvert har jeg anskaffet vekter, vektstenger, strikker og masse annet. Det er mange av mine pasienter og bekjente som trener på treningsstudio, og en del av dem er bare støttemedlemmer. Dette innlegget er til disse støttemedlemmene som ønsker å spare 100-lappene sine hver måned istedenfor å gi dem til forskjellige teningskjeder :) For de av dere som trener aktivt på treningsstudio med apparater og i gruppe, så vil nok ikke de øvelsene jeg skal vise kunne erstatte dette.

Målet med dette innlegget er å komme med inspirasjon til hvordan fine styrkeøvelser kan gjennomføres hjemme uten utstyr. Dette programmet trener hele kroppen. 

Ettbens knebøy/ "Pistols":




Knebøy med eller uten strikk:




Ettbens seteløft:



 

Bekkenløft med begge bein:


Skulderpress/ skrå pushups:




Pushups:




Dips:




Ryggløft:




Når man trener styrke med egen kroppsvekt så er det vanskelig å variere vekten slik at man gjør riktig antall repetisjoner for å få ønsket effekt fra styrketreningen. Tanken er at man trener maksimal styrke ved 4-8 repetisjoner, altså at man blir sterkere og kan løfte tyngre. Ved 8-12 repetisjoner så trener man hypertrofisk styrke, dvs. at muskelmassen øker samtidig som man blir litt sterkere og litt mer utholden. Ved 12 repetisjoner og oppover så trener man utholden styrke, dvs at man holder ut lenger og kan tåle melkesyre bedre. 

Ved trening med egen kroppsvekt bør man gjøre så mange repetisjoner man klarer fordelt på 3-4 serier. Noen øvelser er så pass tunge at man kanskje ikke klarer mer enn 4-12 repetisjoner, men for andre så kan noen øvelser være for lette, som f eks. pushups, knebøy og seteløft med begge bein. Hvis man klarer 30-40 repetisjoner uten pause så er belastningen for liten til at det blir effektiv styrketrening. Et lite triks da er å kjøre en tyngre øvelse for samme muskelgruppe rett før man gjør den "lette" øvelsen. På denne måten så er muskelen sliten før øvelsen og man klarer langt færre repetisjoner med den "lette" øvelsen men blir allikevel sliten og oppnår ønsket effekt.

Derfor har jeg lagt opp rekkefølgen på øvelsene slik at ettbens knebøy kommer rett før vanlig knebøy, ettbens bekkenløft kommer før bekkenløft med begge bein, og skrå pushups kommer før vanlig pushups. Test det ut så skal dere se at det er ganske stor forskjell!

Håper dette kan være til inspirasjon! Lykke til :)

- Marius

#trening #øvelser #styrketrening #hjemmetrening #treningsøkt #dørstokkmila #fysioterapi #fysioterapeut #fysio #knebøy #pushups #dips #pistols #skulderpress

 

 

 

 

Har man i tillegg vekter hjemme så har man bedre mulighet for progresjon av øvelsene 

Skuldersmerter

Mange pasienter kommer til meg med skuldersmerter. Det kan være smerter som sitter inne i selve skulderleddet, men ofte så er smertene mer utbredte og brer seg opp til nakken, bakover mot skulderbladet og ned i armen. Dette kommer noen ganger av refererte smerter fra skulderleddet som jeg har skrevet litt om i innlegget om triggerpunkter, og det kan være smerter fra muskler og strukturer som påvirker- og påvirkes av skulderen. 

Skulderleddet er leddet som sammenføyer armen med skulderbladet, og bevegelser av armen påvirkes av bevegelser av skulderbladet. Det finnes mange forskjellige spesifikke diagnoser i skulder, men jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på alle disse.

 

De fleste av pasientene mine har en variant av irritasjon av senefester eller slimposer i skulderen som enten er primært årsak til et uheldig bevegelsesmønster, eller som en sekundær følge av et uheldig bevegelsesmønster. Får jeg går videre så vil jeg si at det viktigste i alle behandling av kroppen er nettopp bevegelse. Så i utgangspunktet tenker jeg at et uheldig bevegelsesmønster er bedre enn ingen bevegelse, men det kan føre til gjentatt irritasjon og andre plager. Derfor er det viktig å prøve å finne et optimalt bevegelsesmønster for den enkelte, - for det finnes ikke en rett og en feil måte å bevege seg på som er lik for alle. 

Har man positive kliniske tester på irritasjon av noen av senene i skulderen, (rotatorcuff), så gjelder det å finne ut hvorfor de er irritert og gjøre noe med dette. Deretter gjelder de generelle prinsippene for behandling av tendinopati: 

- I startfasen isometriske øvelser:




Se eget innlegg her.

- Etterhvert gå over til heavy slow resictance

Se eget innlegg her.

Parallelt med dette er det lurt å gjøre øvelser for å bedre samspillet mellom bevegelse av arm, skulderblad og rygg, samtidig som det er viktig å styrke muskulatur som roterer skulderen utover. Disse musklene er ofte svakere enn de musklene som roterer skulderen inn.

Her er noen eksempler på øvelser som kan hjelpe på dette:

video:20160418130100000ios

Gjør så mange repetisjoner du klarer på hver arm (helst like mange per arm) og utfør i 3 serier. Pass på kvaliteten på øvelsen.

video:20160304162939000ios

Utfør 6-8 x 4. Hold lave skuldre og ryggen rett og stabil.




Utfør 6-8 x 4 per arm, stram magen og hold ryggen rett.

Lykke til :)

#balansefysio #fysioterapeut #fysioterapi #fysio #skulder #skuldersmerter #trening #øvelser

Superior Semicircular Canal Dehiscence (SSCD/SCDS)

Superior Semicircular Dehiscense eller Superior Canal Dehiscence Syndrom er en svimmelhetsdiagnose hvor man har et hull i taket på fremre buegang i likevektsorganet. Dette er en forholdsvis sjelden diagnose, men det kan komme av at den første gang ble beskrevet i en forskningsartikkel i 1998, og dermed er en ganske ny diagnose.


Bildet er hentet fra plakat fra Gymo.no. På bildet heter fremre buegang "anterior semicircular duct".
 

Som nevnt i tidligere innlegg så består likevektsorganet av 3 bueganger eller kanaler. Ved SSCD så er det åpning i taken på den fremre buegangen som gjør at systemet ikke er tett. Årsaken til diagnosen er usikker. I noen tilfeller tror man det skyldes hodetraume, mens i andre tilfeller er det trolig medfødt. Diagnosen er som regel ensidig, men kan også forekomme på begge sider samtidig, hvor den ene siden gir mest symptomer. Hos noen pasienter som har ensidig SSCD, så har undersøkelser av den friske siden vist tynt tak i fremre buegang, noe som kan bety at noen er mer utsatt enn andre som følge av medfødte forhold.

Kardinalsymptomene ved SSCD er svimmelhet forbundet med økt interkranielt trykk (økt trykk i hodet) og ved høye lyder. Økt interkranielt trykk kan forekommer ved hosting, nysing, når man snyter seg, tunge løft, trening eller når man trykker ved toalettbesøk. Man kan også oppleve symptomer ved økt utvendig trykk som når man får dotter i ørene.

Pasienter med denne diagnosen kan ha et ubehag i øret, høre rare lyder i øret, og høre sine egne bevegelser i øret. 

Svimmelheten kan oppleves som at øynene ikke klarer å fokusere på objekter idet trykket øker, men det kan også oppleves som en konstant følelse av uspesifikk svimmelhet. Man kan også oppleve tinnitus, nedsatt hørsel, hodepine, konsentrasjonsvansker m.m. 

Diagnosen stilles klinisk eller ved å ta CT av tinningbenet. Klinisk så kan man i noen tilfeller se vertikal nystagmus med innslag av rotasjon, slik som ved affeksjon av fremre buegang ved BPPV. Man kan også observere nystagmus, og pasienten kan bli svimmel når man gjennomfører Vasalvas manøver. Vasalvas manøver gjøres ved å trekke pusten dypt inn for deretter å prøve å puste ut gjennom nesen mens man holder seg for nesen (som å bli kvitt dotter i ørene).

For noen pasienter med SSCD så er det nok å få stilt riktig diagnose, slik at man kan slå seg til ro med hva som er årsaken og unngå stimuli som forverrer/fremprovoserer svimmelheten. I tilfeller hvor sykdommen påvirker livet til pasienten så mye at det kreves behandling, så er den eneste behandlingen som hjelper (som vi vet om så langt) operasjon. 

- Marius

#balansefysio #svimmel #svimmelhet #SSCD #SCDS #tinnitus #fysio #fysioterapi #fysioterapeut

Svimmel og vondt i nakken etter nakkeslengskade.

Nakkesleng eller whiplash er ikke en diagnose, men et begrep som beskriver en skademekanisme som ofte forekommer ved bilulykker, skiulykker, eller andre ulykker med store krefter eller stor fart involvert. Den vanligste årsaken til denne skademekanismen er påkjørsel bakfra i bil. Det som skjer, og som nakkesleng beskriver, er at hodet først kastes bakover som følge av støtet fra bilen som treffer bakfra, og deretter kastes fremover. Dette fører til stor belastning på muskler, bånd, nerver og skjelettet i nakken, og kan føre til skader. De mest alvorlige skadene er forbundet med brudd og forskyvninger av virvlene i nakken, som kan føre til skader på ryggmargen og gi lammelser. Dette undersøkes alltid av helsepersonell rett etter større ulykker hvor nakken er involvert. Finner man ingenting ved de undersøkelsene, så sendes ofte pasienten til røntgen for å utelukke brudd. Som regel finner man ingenting der heller, og pasienten sendes hjem. Etter noen timer eller dager kommer gjerne smertene og stivheten i nakken. Smertene skyldes som regel forstrekkinger/forstuinger av bånd i nakken, og små muskelavrivninger som fører til blødning og hevelse. Det er ingen tester man kan ta hvor man finner ut at du har fått en nakkesleng, men ut ifra skadebeskrivelsen så får man en formening om hva slags skader som kan foreligge og man kaller det en nakkesleng. Derfor er det stor variasjon fra pasient til pasient i forhold til symptomer og varighet av plager.


(Bildet er hentet fra en anatomisk plansje fra Gymo.)
 

De vanligste skadene ved nakkesleng er avrivninger av muskelfibre. Dette gir som sagt blødning og hevelse, og fører til at det er smertefullt å bruke musklene og dermed smertefullt å bevege nakken. Smertene oppstår som en normal reaksjon fra kroppen sin side for å holde det skadete området i ro slik at det får tid til å leges. Les mer om smertemekanismer her. Det som skjer når musklene er skadet og ikke jobber og beveger seg normalt, er at de proprioseptoriske signalene fra musklene til hjernen endres. Proprioseptoriske signaler vil si signaler som forteller hjernen hvilken stilling muskler og ledd er i, og disse signalene er viktig for å opprettholde god balanse. Hvis disse signalene forstyrres, og forteller hjernen noe annet enn det øynene og likevektsorganet gjør, så kan man bli svimmel. Dette har jeg også skrevet litt om i innlegget om cervicogen svimmelhet. Vanlige symptomer ved whiplash er stivhet, smerter, svimmelhet, kvalme, og en følelse av å være sliten i nakken. De første 2-3 ukene etter en ulykke vil det være normalt med stivhet og smerter, men etter det så bør smertene begynne å avta. I noen tilfeller kan smertene opprettholdes og utvikle seg til mer langvarige smerter. Det er disse tilfellene som er mest forbundet med svimmelhetsproblemer. 

Det viktigste, og første, jeg gjør når jeg får inn denne typen pasienter, er å gi dem informasjon om lidelsen. Det er også viktig å avdramatisere lidelsen da nakkesleng og whiplash for mange kan virke skremmende. Deretter oppfordrer jeg til bevegelse av nakken, og ber dem slutte å bruke nakkestøtte så fort som mulig. Mange bruker nakkestøtte fordi det støtter opp nakken og lar musklene slappe av. Dette fører så klart til mindre smerter fordi de vonde musklene slipper å jobbe, samtidig som mindre bevegelse betyr mindre strekk av skadete bånd. Men det vil også føre til at hevelsen vedvarer lenger og at musklene bruker lengre tid på å leges og bygges opp igjen.

Øvelser jeg pleier å gi i starten er:

Liggende på ryggen presses bakhodet ned mot underlaget uten av haken skytes opp. Ligg med god støtte under hodet. Dette er en isometrisk øvelse som gjøres for å øke sirkulasjonene i musklene i nakken. Utføres 20x3, hold presset i ca. 2 sekunder og hvil tilsvarende.



Samme utgangsstilling som over, gjør en liten nikkebevegelse med hodet uten å stramme de store musklene på forsiden av halsen (m. sternocleidomastoideus). Haken skyves opp mot taket og trekkes deretter inn mot brystet. Utføres 20x3 i rolig og jevnt tempo.



Den neste øvelsen er den samme som jeg bruker ved cervicogen svimmelhet, og gjøres for å bedre samspillet mellom nakkemuskler, øyne og likevektsapparatet.

video:img02202

Lykke til!

- Marius

#fysio #fysioterapi #fysioterapeut #nakkesleng #nakkesmerter #whiplash #exercises

 

Hva er smerte?



"Smertene mine sitter i hodet har legen sagt, så derfor må jeg vel ha psykiske problemer?!" Dette utsagnet har jeg dessverre hørt fra mine pasienter utallige ganger. Det kan vitne om manglende forståelse av kompleksiteten ved smertefølelse hos lege, eller rett og slett en feiltolkning av informasjonen pasienten får fra legen. For smertene sitter faktisk i hodet, men den er likevell helt reel og ikke en psykisk lidelse.

International Association for the Study of Pain (IASP) definerer smerte som: "An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage." Oversatt til norsk blir forklaringen "en ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som en vevsskade." Dette kan for mange se ut som en ganske innviklet forklaring, og det er det faktisk. For smerteopplevelse er en inviklet affære og derfor er det desto viktigere for helsepersonell å fortså mekanismene rundt det. 

Forskjellige typer smerte:

Smerte kan deles inne på forskjellige måter, og jeg velger å gjøre min forklaring enkel slik at både pasienter og helsepersonell kan ha glede av den. Smerte deles inn i akutt smerte og langvarig smerter. (Langvarig smerte ble tidligere kalt kronisk smerte, men det er et negativt ladet ord som kan gi en forståelse av at smerten aldri vil forsvinne). 

Akutt smerte defineres ofte som smerter med varighet under 3-6 måneder og smerten er forbundet med økt signaloverføring i nervene fra det smertefulle området og opp til hjernen. De opphører som regel når signalene slutter å sendes eller når underliggende årsak til smerten er leget. Eksempler på akutte smerter er brudd, hjerteinfarkt, og postoperative smerter. Akutt smerte har ofte en kjent årsak og kan oppleves som nyttig da akutt smerte kan sees som en forsvarsmekanisme som skal hindre eller minske vevsødeleggelse.

Langvarige smerter defineres som smerter som vedvarer over 3-6 måneder og på tross av at underliggende skade er leget. Eksempl på langvarig smerte er fibromyalgi. Langvarige smerter kan vedvare selv om det ikke lenger er økt signalaktivitet i nervene fra det smertefulle området. En av de viktigste tingene som skiller langvarig- fra akutt smerte er at den som regel ikke har en kjent årsak eller skade, noe som gjør langvarige smerter vanskeligere å forstå, men også vanskeligere å akseptere.


Bildet er av en plansje fra GYMO. De hvite og gule trådene er nervefibre.
 

Smertemekanismer:

Kroppen vår er bundet sammen av nervesystemet vårt. Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen og nervetråder som går fra ryggraden og ut til alle kroppens organer og muskler. I disse nervetrådene går signalstrømmen begge veier, og de forskjellige nervene inneholder forskjellige fibre. Noen fibre sender informasjon om berøring, noen om temperatur og noen om smerte, men det som gjør det inviklet er at alle signalene som sendes er helt like. Signalene består kort fortalt av elektriske impulser som sendes via nervefibrene og opp til hjernen. Det er når signalene kommer til hjernen at de skilles fra hverandre ut ifra hvordan hjernen tolker dem og ut ifra hvilke nervefibre som sender dem. Det vil si at nervene sender ikke smertesignaler, men hjernen kan tolke signalene som et tegn på smerte. Ved akutt smerte så fungerer dette systemet strålende, for da skal signalene f.eks.føre til endret atferd for å beskytte et skadet område. 
Et eksempel er ved et overtråkk: du tråkker over og noen av båndene på utsiden av ankelen din får små rift i seg. De skadete strukturene skiller ut bestemte stoffer som gjør at imunforsvaret begynner å jobbe for å lege skaden. Noen av disse stoffene gjør at bestemte typer nervefibre begynner å sende elektriske signaler til hjernen. Hjernen tolker signalene som smertesignaler for at du skal slutte å tråkke på foten for at ikke båndene skal ryke helt. Det er hjernen som skaper smerten for å gjøre at du holder foten i ro, både for at den skal få tid til å leges og for å unngå ytterligere skade.

Signalene som sendes fra ankelen til hjernen sendes til et område i hjernen som er forbeholdt ankelen. Hele kroppen har tilsvarende områder i hjernen slik at hjernen vet hvor signalene kommer fra. Ved økt signaloverføring som følge av en skade vil man se økt aktivering i det området i hjernen som sammenfaller med det skadete området. Ved langvarige smerter så kan man fortsatt se økt aktivering i det samme området i hjernen, selv om signalaktiviteten fra skadeområdet er normalisert. Dette er en av mekanismene som fører til langvarige smerter. En annen mekanisme som fører til langvarige smerter er hypersensitivering. Det vil si at det skadete omådet og området rundt vil oppleves som smertefullt ved normal bevegelse og berøring. Dette er også en del av kroppens forsvarsmekanisme for å fremme tilheling og hindre ytterligere skade. Hvis man har fått et sår på fingeren som er betent, så vil ofte berøring rundt såret også være smertefull. Dette er et eksempel på hypersensitivering som er gunstig ved akutt smerte, men som ikke har noen hensikt ved langvarig smerte.

Et eksempel som kan gjøre det lettere å forstå er hvis hjernen var en postkasse utenfor huset ditt og nervebanene var veien som postbilen kjører på. Det kan komme mange forskjellige brev i postkassen din som kan se helt like ut på utsiden. Før du har åpnet brevet så vet du ikke hva som er inni, dermed får du ingen reaksjon kun ved å se brevet. Når du åpner brevet så kan det være en bryllupsinnvitasjon eller det kan være en stor regning som du ikke har penger til å betale. Du reagerer forskjellig ut ifra hvilket budskap brevet har. Hvis du over lengre tid åpner regning på regning, så kan det til slutt være at du ikke gidder å åpne brevene som kommer, fordi du går ut ifra at det er regninger alle sammen. Da vil du kunne reagere med redsel, usikkerhet eller ubehag bare ved å få et brev, selvom du ikke vet innholdet. Det samme kan skje ved langvarige smerter; berøring av det smertefulle området sender elektriske impulser til hjernen som hjernen oppfatter som smertesignaler selv om de normalt sett ikke skulle trigge smerte.

"Smerten sitter i hodet"

Hvis jeg har uttrykt meg på en enkel nok måte i den overstående forklaringen, så er det kanskje letter å se hvordan smerten kan sitte i hodet uten at det er en psykisk smerte. Men man kan allikevel ha en psykisk/emosjonell smerte som er like mye en smertetilstand som den fysiske smerten. Dette kan være hjertesorg eller sorg generelt. Man har sett at de samme områdene i hjernen aktiveres ved psykisk/emosjonell smerte som ved fysisk smerte, og også ved sosial smerte. Sosial smerte kan være den smerten man føler hvis man blir eksludert, holdt utenfor eller frastøtt (som f.eks. ved mobbing). Alle disse tre formene for smerte passer inn under definisjonen på smerte: "en ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse..."

Smerte kan sees som en sammensatt opplevlse som trigges av biologiske-, psykisk- og sosiale faktorer. Det kan være biologiske foradringer i kroppen som gir smerte. Dette setter i gang psykiske reaskjoner (redsel, usikkerhet, irritasjon) som igjen kan forverres av en usikker jobbsituasjon som følge av smertene, eller et usikkert forhold til partneren. Derfor har man nå kommet med den biopsykososiale modellen som sier at både biologiske-, psykiske- og sosiale faktorer kan være med på å opprettholde smerter, samtidig som alle tre aspektene må tilnærmes for å bedre smerten.

Situasjonsbetinget

Smerten oppleves også ut ifra tidligere erfaringer og konteksten den oppstår i. Derfor kan smerter forbundet med en normal og vellykket fødsel glemmes helt og kanskje bagatelliseres fordi konteksten er positiv, mens smerter forbundet med besøk hos tannlegen som liten huskes som redselsfulle fordi konteksten er negativ. Smerten oppleves forskjellig ut ifra om situasjonen den oppstår i er forbundet med glede eller med redsel. Samtidig kan tidligere erfaringer med smerte hos tannlegen føre til opplevelse av økt smerte da man erfaringsmessig forventer smerte.  

Fear-Avoidence

En ting som ofte skille langvarige smerter fra akutte smerter er redsel. Redsel fordi man som regel ikke vet hva som er galt og hvorfor man har smerter. Spesielt hvis man ikke har fått forklart noe om smertemekanismer og smerter. De reaksjonene  som ofte sees hos disse pasientene, og det det fører til, er godt beskrevet i fear-avoidance-modellen: 

Her ser man hvordan flere aspekter kan være med på å påvirke og opprettholde smerteopplevelsen.

Forskning har vist at informasjon om smerte og smertemekanismer til pasienter med langvarige smerter, gir gode resulater sammen med tverrprofesjonell tilnærming og fysisk aktivitet. For de av dere som sliter med langavrige smerter så håper jeg dette innelgget kan gi dere litt informasjon, mens mine tidligere innlegg kan gi dere inspirasjon til aktivitet, så er man i hvertfall litt på vei :) 

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #smerte #akuttsmerte #langvarigsmerte #pain 

Isometrisk trening ved senebetennelse.

Nå har jeg skrevet en del innlegg om senebetennelse, og det jeg prøver å formidle med disse innleggene er at det som gir best resultater ved senebetennelse er trening. I mitt tidligere innlegg om behandling av senebetennelse så skrev jeg om to varianter av styrketrening som begge har vist å hjelpe ved senebetennelse; eksentrisk trening og heavy slow resistance (HSR).

Det jeg har opplevd med mange av mine pasienter er at de ikke klarer å utføre noen av treningsvariantene fordi smertene er for intense i akuttfasen. Løsningen er da isometrisk trening. Isometrisk trening er muskelkontraksjon uten bevegelse. Jeg bruker denne formen for trening mye ved skuldertendinopatier i akuttfasen. 

Skuldertendinopati eller senebetennelse i skulderen er en veldig vanlig problemstilling. Mange pasienter kommer til meg og sier at de har fått "betennelse i skulderen". Enten så har de fått høre dette fra fastlegen sin, eller så har de funnet ut av det selv. Det man først må finne ut er hvilken sene som er affisert, for det er mange forskjellige sener og mange forskjellige muskler i skulderen som kan bli irriterte. Det er viktig å stille riktig diagnose for å kunne trene riktig muskel og dermed få best resultat. Det finner man ut ved å gjennomgå en funksjonsundersøkelse hos f.eks. en fysioterpaeut. De vanligste musklene som blir irriterte i skulderen er supraspinatus og infraspinatus.

Infraspinatus roterer armen ut til siden og isometrisk trening av denne muskelen og senen kan gjøres ved at du står med den smertefulle skulderen inn mot en vegg, overarmen henger rett ned langs med overkroppen og albuen bøyes 90 grader.



Albuen hviler inn mot overkroppen og bør ikke være i kontakt med veggen mens håndbaken er i kontakt med veggen. Press deretter hånden inn mot veggen og hold i ca. 45 sek. Dette gjentas 5 ganger, og kan med fordel gjøres flere ganger om dagen.

Supraspinatus løfter armen ut til siden og trenes isometrisk fra samme utgangsstilling som den forrige øvelsen, men nå henger strak arm ned langs med kroppen. Hånden presses inn mot veggen og holdes i 45 sekunder. Gjenta her også 5 ganger. 



Fordelen med å bruke egen kropp og egen muskelkontraksjon som motstand er at utøveren bestemmer belastningen selv, og kan tilpasses den enkeltes smertenivå. Når smertene tillater det så bør treningen gå over til neste fase av rehabiliteringen, enten eksentrisk trening eller HSR. Som jeg har skrevet tidligere så foretrekker jeg HSR, og forskningen viser også noe bedre resultater ved HSR enn eksentrisk trening. 

En annen fordel ved å bruke isometrisk trening er at det har vist seg at det kan virke smertedempende ved å aktivere nervesystemets egne smertedempende signaler. 

Husk at senebetennelse/tendinopati kan bare bli bedre ved at senens toleranse for belastning økes, det vil bl.a. si at styrken må økes. Konservative tiltak som tilbys virker smertedempende og symptombehandlende, men på sikt vil de ikke føre til at tendinopatien forsvinner. Det resutlatet kan bare oppnås ved trening! 

God trening!

- Marius

#balansefysio #fysioterapi #fysioterapeut #fysio # trening # senebetennelse # smerter #isometrisk #isometrisktrening #pain #exercises #workout

Trening ved benhinnebetennelse.

Benhinnebetennelse er smerter i leggene som ofte er forbundet med løping. Smertene kan oppstå i forbindelse med overgang fra skigåing til jogging ute. Dette er fordi belastningen som leggene og musklene i leggen utsettes for er annerledes ved løping enn når du går på ski, og denne overgangen bør derfor foregå gradvis slik at kroppen får tid til å tilpasse seg.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om benhinnebetennelse så er det en klar enighet om at benhinnebetennelse skyldes en overbelastning eller feilbelastning. Det første man må finne ut av for å kunne gjøre noe med smertene er om det er noen risikofaktorer til stede. Det er en jobb for fagpersoner som f.eks. fysioterapeut, kiropraktor eller lege. 

Under følger noen øvelser som jeg pleier å gi til mine pasienter:

Tå hev og senk:





Dette styrker musklene bak i leggen, samtidig som det øker sirkulasjon og bedrer fleksibiliteten i muskulaturen. Øvelsen gjør muskelen klar for tøyning og den kan være med på å bedre fotens lengdebue som er viktig for riktig belastning av foten. Utføres 15x3, og kan gjøres på et ben av gangen hvis det blir for lett med begge bein.

Rulle under foten/bak på leggen:



Dette bidrar til å løsne opp i et fasciedrag som starter under foten ved tærne og fortsetter på baksiden av leggen, låret og hele veien opp til hodet. Hvis fascien er stram under foten så vil det føre til et økt drag på hælen og musklene på baksiden av leggen. Kan med fordel bruke bandyball eller foam roller. Utføres 2-3 min.

Krølle tærne:



Dette styrker musklene under foten som er med på å holde lengdebuen oppe. (En av risikofaktorene for benhinnebetennelse er at lengebuen flates ut når man lander på foten ved løping). Utføres 25-30x3.

Tøye bakside legg:


Hold 1 min x2.

Har du benhinnebetennelse så er det også viktig å trappe ned løpetreningen en periode, Det betyr at du bør løpe kortere distanser og stoppe før smertene oppstår. Du kan også ha færre økter med løping i denne perioden, så kan du heller legge inn annen type trening som sykling, svømming eller klatring. (Klatring er en fin form for trening hvor du trener fotens små muskler som er med på å opprettholde fotens lengdebue). 

Jeg pleier å nåle musklene foran og bak i leggene på mine pasienter som sliter med disse smertene. Jeg har ikke funnet noen evidens for dette, men jeg har erfart at dette hjelper. Tanken er at du øker blodstrømmen i musklene samtidig som fleksibiliteten øker når triggerpunktene løses opp ved bruk av nåler. Dette kan føre til at draget på periost og på senene minker. Jeg spør også alltid om å se hvilke sko de bruker og undersøker hvordan disse er slitt. Det er viktig med riktige sko som passer foten din og som passer til den typen trening/løping du driver med.

Håper noen av disse tipsene kan hjelpe deg som sliter med benhinnebetennelse!

- Marius

#balansefysio #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #trening #øvelser #benhinnebetennelse #smerter #shinsplint #legpain #pain #exercise

Placebo og nocebo.



Jeg starter med det første først; hva er placebo og nocebo? Placebo betyr "jeg vil behage" på latin, og i praksis så betyr det at du tror at noe vil hjelpe deg, og dermed så hjelper det. Placebo kan oppstå ved ytre og indre påvirkning, dvs at en behandler kan fortelle deg at noe hjelper, og at du selv har en overbevisning om at noe hjelper. Et eksempel kan være et utagn som: " denne behandlingen kommer til å hjelpe." Nocebo er det motsatte av placebo og betyr "jeg vil skade" på latin. Ved nocebo så tror du at noe er skadelig, og dermed så er det skadelig. I min hverdag er disse fenomenene mest aktuelle innenfor smertefølelse. Det vil si nedgang av smerter (placebo) og økning i smerter (nocebo) ved forskjellige behandlinger og forventninger om effekt. Placeboeffekten er en del av behandlingen, mens resten av bedringen som regel skydes selve intervensjonen (behandling,trening, etc.). Innenfor medisinering så brukes ofte sukkerpiller som placebo for å se på forskjellen fra et faktisk preparat, men placebo er altså ikke bare "juks", men også en del av effekten man kan oppnå ved forskjellige intervensjoner. 

Jeg kom over et innlegg på Body in Mind (BIM) som går igjennom noen forskningsartikler innenfor temaet placebo og nocebo. De viser at placeboeffekten avtar med tiden. Det vil si at effekten vil avta for hver behandling du gjennomfører for det samme problemet. Det betyr ikke at behandlingen slutter å virke, men man får ikke den ekstra effekten som skyldes placebo. Noceboeffekten er vist å være like stor som placeboeffekten, men så klart i motsatt retning. Men den nyeste forskningen viser også at noceboeffekten ikke avtar med tid. Det vil si at har du en forventning om at du skal få mer smerter i ryggen hvis du måker snø, så vil noceboeffekten være like sterk hver gang. Vi har lenge vært opptatt av å benytte oss av placeboeffekten, men det er kanskje enda viktigere å unngå noceboeffekten.

Stadig vekk så ser jeg nocebobudskap i media o.l. Det er oppslag som "måking gir korsryggsmerter", "dekkskift gir korsryggsmerter", "pass på ryggen din, du kan få prolaps". Det er tilfeldig at alle eksemplene har med ryggen å gjøre, men det er det som oftest blir nevnt. Korsryggsmerter er den muskel- og skjelettlidelsen som rammer flest i Norge, og derfor får den også mye oppmerksomhet. Nocebo kan også oppstå som følge av misoppfatning av egne lidelser, kanskje vet man ikke helt hva en prolaps er og hvordan den utarter seg. Hvis man har fått påvist en prolaps i korsryggen på MR, så kan man forvente at prolapsen gir smerter og hvis man i tillegg har fått høre at "du må være forsiktig med å bruke ryggen, for du har prolpas" så vil det i hvert fall være snakk om noceboeffekt! 

Som behandler så er det viktig å trygge pasienten, informere pasienten, og å gi pasienten en forklaring på hvordan ting henger sammen. Vi som behandlere må velge våre ord med omhu, for ting kan bli feiltolket og føre til motsatt effekt en det vi ønsker. 

Som samfunn så er det viktig å ikke fokusere så mye på det negative, ikke fokusere på smerter, og ikke fokusere på ting man må unngå. Fokuser på det som kan gjøres, fokuser på aktivitet, - det kan være trening, idrett, søndagstur eller aking med barna. Kroppen er lagd for å brukes, og den tåler faktiskt utrolig mye! Du gjør deg selv en real bjørnetjeneste hvis du legger deg i sofaen fordi ryggen, kneet eller skulderen verker. Kom deg ut og opplev noe, flytt fokus fra smerter og negative tanker, og nyt livet :)



Jeg kimser ikke av de med så store smerter at de ikke orker å gjøre noe, men jeg prøver å få dem til å forstå hvor mye egne tanker og forventninger har å si for utfallet.

- Marius

PS: bildet i starten av innlegget gjenspeiler aktivitet og at kroppen brukes til noe lystbetont :) Selv om jeg kunne benyttet en ilustrasjon på smerte så ville jeg ikke det når fokuset i innlegget er det stikk motsatte.

#balansefysio #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #placebo #nocebo #aktivitet #levlivet #nytlivet

Benhinnebetennelse

De fleste har sikkert hørt om diagnosen benhinnebetennelse, men hva er det egentlig, og hva kan man gjøre med det.

Faguttrykket for benhinnebetennelse er "Medial Tibial Stress Syndrome (MTSS)", som kan oversettes med "overbelastningssmerter på innsiden av leggen". Det er en diagnose som ofte sees hos idrettsutøvere som driver mye med løping og ved trening på hardt underlag. Det kan også forekomme hos nybegynner innen løping som øker treningsbelastningen for rask. Smertene sitter på forsiden eller innsiden av leggene, og smertene opptrer som regel under og etter aktivitet. Ofte er smertene så hemmende at økten må avbrytes. Smertene er ofte diffuse og sitter i nedre del av leggene. Når og hvor smertene opptrer er viktige faktorer når det kommer til å differensiere mellom forskjellige diagnoser. Differensialdiagnoser ved MTSS er "tretthetsbrudd" og "kronisk compartment syndrom". For å utelukke disse diagnosene så er det viktig å bli undersøkt av fagpersonell.

Tretthetsbrudd er langt vanligere hos idrettsutøvere enn hos normalbefolkningen, og er en tilstand som opptrer ved langvarig og ensidig belastning. Smertene kan sitte på forsiden av leggen, men smertepunktet er som regel lett å finne, og på et relativt lite område lokalisert til leggbenet.

Kronisk compartment syndrom er, enkelt forklart, en tilstand der trykket i leggen øker slik at musklene ikke får nok oksygentilførsel via blodbanen under trening. Dette er en sjelden diagnose som kjennetegnes ved smerter i leggene under aktivitet som opptrer nøyaktig like langt ut i løpeturen hver gang, og som forsvinner innen 10-20 min etter at aktiviteten er avsluttet. Ved undersøkelse av disse pasientene så vil de ofte være helt smertefrie, da smertene skyldes avklemming av blodårene kun under aktivitet som følge av at trykket øker. 

Årsaken til smertene ved MTSS er trolig en kombinasjon av en irritasjon av benhinnen rundt leggbenet (tibia) som følge at økt drag fra muskelsenene som fester her, og mikrotraumer i muskel- og senevev som fester til benhinnen (Forskere er uenige om hvilke av disse mekanismene som er hovedårsaken). Disse irritasjonene kan oppstå ved overbelastning eller ved feilbelastning, og er ofte forårsaket av en kombinasjon av disse faktorene. Overbelastning kan rett og slett være for mye løping, mens feilbelastning kan skyldes slitte/dårlige joggesko, feilstillinger i foten eller svak muskulatur i hofter.

Diagnosen MTSS stilles ofte klinisk ved gjennomgang av sykehistorikk og undersøkelse av leggene. Funn fra undersøkelsen er ofte palpasjonsømhet i nedre 2/3 av leggbenet og muskelfester i dette området. En australsk undersøkelse fra 2011 viste at 2 enkle tester kunne avdekke om utøvere var utsatt for å utvikle MTSS:

Shin Palpation Test (SPT)


Palpasjon av posteromediale del av nedre 2/3 av tibia, -periost og muskelfester. Testen er positiv ved smerter.

Shin Oedema Test (SOT):


Hold et trykk over tibia i 5 sekunder og se om det blir et søkk etter fingeren når du tar den vekk. Dette indikerer ødem, og testen regnes som positiv.

De generelle anbefalingene ved MTSS er å trappe ned løpingen slik at irritasjonen får tid til å roe seg ned, og å ise ned leggene etter trening. I utgangspunktet kan man fortsette å løpe selv om man har fått påvist MTSS, men økten bør avsluttes før smertene opptrer. Over tid bør belastningen gradvis økes over lang tid, slik at kroppen får tid til å tilpasse seg den økte belastningen. Det anbefales også å tøye bakside legger samtidig som svak muskulatur bør trenes opp. 

Jeg vil komme med et eksempel på treningsopplegg i et senere blogginnlegg.

- Marius.

#balansefysio #fysioterapeut #fysioterapi #benhinnebetennelse #smerter #undersøkelse #behandling #trening #shinsplints #exercises

Øvelser for knesmerter.

I fjor skrev jeg et innlegg om knesmerter ved løping og et innlegg om PFSS (patellofemoralt smertesyndrom). I den forbindelse så kommer jeg nå med noen øvelser som kan være fine for å styrke kneet og for å bedre stabiliteten og balansen i kneet. Dette er øvelser som over tid kan gjøre at kneet brukes mer hensiktsmessig ved all slags belastning,- løping, styrketrening og daglige bevegelser.

Hvis problemet er en ren senebetennelse/tendinopati i kneet (f.eks. runners knee) som følge av overbelastning, så gjelder det å gjøre øvelser som jeg har beskrevet i dette innlegget i akuttfasen. Samtidig så er det viktig med god balanse og stabilitet rundt kneet for å hindre at feilbelastning forverrer problemet. Derfor kan øvelsene under være aktuelle både for de som sliter med seneirritasjon og for de med feilbelastning av kneet som ved PFSS. 

Første øvelsen styrker forside lår, sete og utside hofte. Musklene på utsiden av hoften er viktige for å stabilisere kneet (se tidligere innlegg om feilbelastning av kneet).

Utfør en knebøy med en strikk som strammer rundt knærne slik av du må jobbe med å presse knærne utover. Husk knær over tær, slik at ikke knærne trekkes innover.

Neste øvelse styrker de samme musklene som den første, samtidig som den trener stabilitet rundt bekken. Jeg har tatt utgangspunkt i at man skal kunne gjøre øvelsene hjemme, derfor har jeg brukt en stabel med bøker. Ta gjerne av omslaget til bøkene slik at de ikke sklir mens du trener :) Ettbens knebøy: start med standbenet bøyd, strekk deretter ut i kneet slik at det andre benet heves opp fra underlaget. Bøy deretter standbenet slik atl motsatt fot igjen berører gulvet. Hold bekkenet stabilt slik at føttene er på høyde når du strekker ut i standbenet.





Her trener man utside hofte på begge bein, den ene siden trenes statisk og den andre dynamisk. Løft strakt ben ut til siden med foten pekende rett frem. Senk deretter rolig tilbake til utgangsstilling før bevegelsen gjentas. Hold strake knær gjennom hele øvelsen og pass på at bekkenet holdes stabilt.





Ved denne øvelsen styrkes forside lår på det benet som strekkes frem, spesielt mediale (indre) del av lårmuskelen som ofte er svak ved PFSS. Man trener også balanse og stabilitet, samtidig som man trener statisk styrke utside hofte på standbenet. Start med å stramme forside lår på benet som skal løftes frem. Fra hofteledd løftes deretter benet strakt frem til ca. 30 grader. Senk rolig tilbake. Pass på at foten peker rett frem.




Treningsøkten kan avsluttes med tøyning av forside og bakside lår. Hold 1 min. per muskel.

 

Øvelsene kan gjøre 10-12x3 og bør utføres tre ganger i uken i 12 uker. Deretter bør øvelsene utføres 1 gang i uken for vedlikehold. Underveis i treningsopplegget bør belastningen økes i takt med at du blir sterkere. Dette kan gjøres ved å bruke strammere strikk og ved å holde vekter i hendene ved knebøy og ettbens knebøy på kasse/bøker.

 

Dette er øvelser som passer for "vanlige" mosjonister og for de som har smerter uten at de trener så mye. Når det gjelder opptrening for idrettsutøvere med tanke på tilbakevending til trening, eller for de som driver med en idrett/hobby med mye forskjellig belastning av knærne, så vil egne øvelser gjelde. For denne gruppen så er det viktig med knær (og en hel kropp) som tåler uforutsette bevegelser i mange forskjellige stillinger, og da er man ikke like rigid på kneets stilling (knær over tær) så lenge øvelsene utføres med god kontroll.

Ønsker du flere tips, eller har noen spørsmål, så er det bare å kommentere innlegget!

- Marius

 

#kne #knesmerter #trening #øvelser #styrketrening #opptrening #senebetennelse #pfss #fysioterapi #fysioterapeut #behandling

Gutter er gutter, og jenter er jenter.



Nå er juleferien over og det er på tide med en oppdatering på bloggen. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg så ønsket jeg å skrive et innlegg om gutter som er gutter og jenter som er jenter. Det er ikke et typisk fysioterapeutisk innlegg slik de fleste innleggene mine er, men det er et innlegg inspirert av min hverdag som småbarnsforelder samtidig som det gjenspeiler noe som jeg mener er viktig i alle aspekter av livet; alle mennesker er forskjellige. Vi er født forskjellige, vi utvikler oss forskjellig og vi responderer på - og lærer ting på forskjellige måter. Dette er et viktig faktum å være klar over som far, men også som terapeut i møte med mange forskjellige pasienter. 

Det er stadig diskusjoner og artikler som sier at vi som foreldre former barna våre slik at de skal passe inn i de kjønnsrollene som er normale i vårt samfunn. Det vil si at vi miljøpåvirker barna våre til å bli "guttete" eller "jentete". Dette gjør vi bl.a. ved å gi dukker med rosa kjoler til små jenter, og biler, båter og tog til små gutter. Jeg har også lest at noen mener man bør gi dukker til gutter og biler til jenter slik at det ikke er "bestemt" hva slags leker de skal leke med. Jeg har bekjente som har barn i barnehage hvor alle lekene er i nøytrale farger slik at det ikke skal være leker med "guttefarger" og leker med "jentefarger". De mener videre at arv, i den nevnte sammenhengen, har lite å si for hvordan vi utvikler oss, og at miljø i større grad betyr noe. 

Jeg har ikke det store antallet observasjoner å trekke mine slutninger fra, men jeg har en gutt og en jente selv. Isabella er 4 år og hun fikk mange "jenteleker" da hun var liten. Hun er en typisk jente som leker med dukker, liker rosa og lilla klær, og hun elsker å kle seg ut som prinsesse. Hun hadde noen lekebiler da hun var liten, og hun satt som regel i ro og studerte detaljene på bilene. Hun kjørte dem aldri rundt på gulvet.

Da Sebastian ble født for et år siden så hadde vi ikke kjøpt inn noen egne leker til han på forhånd, for vi hadde så mange babyleker fra Isabella var liten. Etterhvert som tiden gikk så satte vi frem Isabella sin gamle lekekasse med alle leken hun hadde som liten. I den var det masse forskjellige leker i mange forskjellige farger. Da Sebastian lærte seg å krabbe, krabbet han rett bort til lekekassen for å undersøke. Han fant med en gang en av bilene og begynte å kjøre den rundt på gulvet, uten at noen hadde vist han hvordan han skulle gjøre det. Dette har han fortsatt å gjøre med alt som har hjul. Altså, han begynte å leke med en typisk gutteleke selv om han hadde muligheten til å velge hva han ville. 

Som dere kan se på bildet så er det fullt av valgmuligheter her :)

I alt Sebastian gjør så er han mye mer voldsom enn det Isabella var. Han er høyrøstet, uforsiktig og utålmodig (på en søt og sjarmerende måte) :) Dette er noen jeg ofte forbinder med gutter ;) Isabella var rolig, forsiktig og tålmodig, slik jeg forbinder med jenter. Vi har ikke prøvd å forme noen av barna våre til å det ene eller det andre, de har fått lov å utvikle seg på sin måte og i sitt tempo. Det er klart at Isabella vokste opp men en overvekt av feminine leker, da vi kjøpte inn og fikk de fleste av tingene med tanke på at vi skulle få en jente. Men Sebastian har først i den senere tid fått egne leker, og da har han fått biler og tog siden det er dette han har vist interesse for fra før av.


Hovedessensen i innlegget er at alle er forskjellige, uansett hvordan de påvirkes. I dagens samfunn så er det viktig å huske på dette; alle er forskjellige, men allikevel normale på sin måte. Det finnes mørke og hvite, heterofile og homofile, kristne og muslimer, og ingen skal plasseres i bås ut ifra hvordan det er forventet at man skal være. Vi er født som vi er, - og det er forskjellige.  

- Marius

#gutter #gutterergutter #jenter #jentererjenter #forskjellige #forskjeller #arv #miljø #pappa #pappablogg 

 

God jul!

Jeg ønsker alle mine lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

 

Jeg har hatt planer om å skrive flere blogginnlegg i desember, men tiden har rett og slett ikke strukket til. Med 2 barn i huset, full jobb og juleforberedelser, så har det rett og slett ikke vært nok tid til å skrive. Innimellom må jeg prøve å trene litt også, og da må noe prioriteres bort. 

Det tar tid å finne ut hva jeg skal skrive om, det tar tid å finne relevante artikler, og det tar tid å ta de riktige bildene. Men jeg kommer med mye nytt på nyåret :) Jeg har allerede begynt å skrive på innleggene: "Gutter er gutter (og jenter er jenter)", "Trening ved knesmerter", "Benhinnebetennelse" og "Isometrisk trening for senebetennelse". Jeg kommer også til å ta for meg litt mer sjeldne svimmelhetsdiagnoser. 

I julen skal man kose seg og slappe av, og får man tid er det deilig å få til noen treningsøkter. Men det er også lov å vente til etter nyttår med treningen! Kroppen trenger å koble av mentalt, samtidig som en pause fra fysisk trening heller ikke er så dumt innimellom. Trener man aktiv styrke og utholdenhet flere ganger i uken, så kan kroppen ha godt av 1-2 uker med full treningsfri for at musklene skal få restituert seg nok. Så da er det kanskje ikke så dumt å ta denne litt lengre pausen i julen :) 



Ha en fin julefeiring!

- Marius

 

#balansefysio #godjul #julefeiring #juleferie #juletre #pyntejuletre #trening #treningsfri #restitusjon #familie #familiekos #familiehygge

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS)

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er, som jeg skrev i mitt forrige innlegg, en av de vanligste årsakene til knesmerter i forbindelse med løping og idrett. Det rammer oftest unge mennesker, fra ungdomsalder til 30-40års alderen. Det kjennetegnes ved smerter som sitter på forsiden av kneet og det kan ofte være vanskelig å lokalisere nøyaktig hvor på forsiden smertene sitter. Det beskrives som en diffus og verkende smerte og oppstår ofte når man sitter på huk, sitter lenge i en stol (typisk på kino eller i bil) og når man går i trapper og i nedoverbakker.

Diagnosen stilles klinisk ut ifra sykehistorie og funksjonsundersøkelse. Det sees ingen forandringer i kneet på MR eller rtg, men det finnes noen tester som er ansett som gode for å kjenne igjen PFSS. Disse innebærer:

kompresjon av kneskålen ned mot det underliggende lårbenet



palpasjon av baksiden av den laterale delen (ytterste delen) av kneskålen



og undersøke lengden på hamstring



Årsaken til disse smertene kan skyldes faktorer som deles inn i to grupper; statiske risikofaktorer og dynamiske risikofaktorer.

Statiske risikofaktorer kan være:

Benlengdeforskjell

Feilstilling i foten

Kort muskulatur i lår eller rundt hofte. 

Hallux valgus (innoverpeking av storetå)

Dynamiske risikofaktorer kan være:

Svak quadriceps, eller ubalanse mellom forskjellige deler av quadriceps (muskelen på forsiden av låret)

Svak muskulatur i hofta (slik jeg skrev om i forrige innlegg)

Økt pronasjon av foten

Nedsatt pronasjon av foten

Da sitter man igjen med spørsmålet: hva kan man gjøre? De fleste ekspertene er enige om at overbelastning spiller en viktig rolle i utviklingen av PFSS, og derfor er det viktig å regulere ned aktiviteter som gir smerter i akutt fasen. Dvs at de som løper mye må trappe ned løpingen i akuttfasen og starte med gradert trening, - både løping og styrke-/funksjonstrening. Deretter kommer fasen som innebærer opptrening, og det kommer jeg til å komme tilbake til i et senere innlegg. Der vil jeg komme med noen tips om hva slags øvelser man kan gjøre.

Hvis du kjenner igjen noen av symptomene over så er det viktig å få en undersøkelse av kneet ditt slik at man kan finne ut hva som er årsaken til smertene dine, og hva man kan gjøre med det.

- Marius

 

#knesmerter #kne #løping #jogging #trening #PFSS #test #testing #undersøkelse #fysio #fysioterapi #fysioterapeut #balansefysio

Knesmerter ved løping.



Knesmerter ved løping er en av de vanligste plagene hos de som løper eller jogger aktivt. Jeg har hatt flere pasienter som har kommet til meg med slike problemer, og jeg har selv hatt problemer med et kne i forbindelse med løping. De vanligste diagnosene er "runner's knee", "jumper's knee" og patellofemoralt smertesyndrom. 

Runner's knee skyldes en irritasjon av en sene på utsiden av kneet som glipper over et benet utspring nederst på lårbenet. I dette området er det også en slimpose som kan bli irritert sammen med senen. Smertene sitter rett på utsiden av kneet. Det gir ofte smerter i starten av oppvarmingen/løpeturen, og forsvinner når du har blitt varm, for så å komme tilbake igjen med økt styrke dagen etter trening. 

Jumper's knee er en irritasjon av knesenen som går mellom den nederste delen av kneskålen og leggbeinet. Smertene sitter som regel like under kneet og man er ofte veldig øm helt nederst på kneskålen. Smertene utarter seg ofte på samme måte som ved runner's knee, dvs. før og etter aktivitet men ikke under aktivitet.

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand med smerter lokalisert til forsiden og innsiden av kneet. Smertene forverres ofte i huksittende og sittende på en stol over lengre tid, ved løping, og når du går ned en bakke eller en trapp. 

Dette er en kort og enkel forklaring på de vanligste knesmertene som forekommer hos løpere. Det jeg vil informere om med dette innlegget er en vanlig årsak til disse smertene. Først og fremst så skyldes disse diagnosene enten overbelastning, feilbelastning, eller begge deler (se innlegget om senebetennelse). Det jeg ofte ser er at det skyldes feilbelastning av kneet under løping som følge av feilstilling i foten, feil løpesko eller svakhet i muskulatur på utsiden av hoften. Det som skjer da er at kneet "faller inn" istedenfor å bevege seg rett frem. Dvs. at kneet beveger seg inn mot midtlinjen av kroppen når benet belastes med full tyngde. Hvis hovedproblemet er feil fotstilling, så faller kneet inn fordi foten også faller inn, dermed forflyttes problemet oppover. I tilfeller hvor svakhet i hofta er hovedproblemet, så faller kneet inn fordi samme sides hofte er for svak til å stabilisere bein og bekken når beinet belastes med full tyngde. 


Riktig knestilling.


Feil knestilling.

I begge tilfeller så er det mye som kan bedres med trening, og spesielt ved svakhet i hofta. Sammen med styrketrening så er det viktig å trene stabilitet og balanse, samtidig vurdere om det er behov for såler, og vurdere om pasienten bruker "riktige" joggesko (les tidligere innlegg om joggesko).



Følg med videre på bloggen for å lære øvelser som kan hjelpe på disse smertene. For de mer interesserte så vil det også komme et innlegg om patellofemoralt smertesyndrom (PFSS). Dette er en veldig vanlig diagnose som rammer mosjonister, toppidrettsutøvere og også de som ikke driver med løping. Diagnosen kan ikke stilles ved MR eller rtg, og det er derfor viktig med en grundig utredning.

Husk at du ikke skal diagnostiser deg selv, så få en skikkelig undersøkelse!

- Marius

#kne #knesmerter #smerter #løping #joggesko #løpesko #feilbelastning #overbelastning #fysioterapi #øvelser #trening

Svimmel! Hva kan man gjøre?

Jeg har rukket å undersøke ganske mange pasienter som sliter med svimmelhet eller balanseproblemer. Jeg har vært innom mange forskjellige diagnoser, både i teorien og i klinikken, men jeg har heldigvis fortsatt til gode å undersøke en pasient med alvorlig årsak til svimmelheten. En av årsakene til dette er at svimmelhet eller balanseproblematikk svært sjeldent er det eneste symptomet ved alvorlig sykdom, men et av flere symptomer. Derfor er det viktig å undersøke pasientene godt for å se om det er andre symptomer eller funn til stede.


(Frenzel-briller som brukes for å undersøke nystagmus)

Jeg får en del forskjellige spørsmål fra pasientene mine, og de kan ha forskjellige oppfatninger av hva som kan gjøres,- og hva som ikke kan gjøres, når man er svimle. De to helt klart vanligste spørsmålene jeg får er kanskje ikke så overraskende: "Er det farlig?" og "Hva skal jeg gjøre? Skal jeg holde meg i ro?". Jeg skjønner godt at det oppleves skremmende å være svimmel, for man mister kontrollen og klarer ikke alltid styre kroppen. Allikevel er svaret mitt på det første spørsmålet alltid nei! Er det farlig så vil man som regel ha såpass tydelige symptomer ved siden av svimmelheten, slik at man blir sendt til andre instanser enn til fysioterapeut. Hvis det skulle vært noe alvorlig som ikke har blitt oppdaget før de kommer til meg, så oppdages dette ved undersøkelse, og man blir sendt videre til riktig utredning og behandling. Så langt har jeg, som sagt, ikke opplevd det.

Svaret på det andre spørsmålet er helt klart NEI!! Kom deg ut, vær i bevegelse og bruk kroppen! Selv om du har vestibularisnevritt (les tidligere innlegg), så skal du ut av senga og bevege deg så fort som mulig. Kroppen er flink til å tilpasse seg, både på godt og vondt. Sitter du i en stol eller ligger i en seng med hodet i ro, og stirrer rett frem, så vil en hver bevegelse utenfor "komfortsonen" etter hvert kunne oppleves som unormalt, og vil kunne fremprovosere svimmelhet. Går du på tur, dreier på hode og titter fra side til side, så vil kroppen tilpasse seg dette og tåle mer. (Dette er enkelt forklart, men er godt forankret i forskning med både fysiske og psykiske komponenter).

Det siste rådet gjelder de vanligste og "snilleste" diagnosene. De litt mindre " snille" diagnosene kan innebære infeksjoner med feber, forverring ved fysisk aktivitet eller trykkforandringer i øret. Dette er fortsatt ikke alvorlige diagnoser, men det kan gjelde litt forskjellige retningslinjer. Disse diagnosen oppdages ved en grundig undersøkelse som alltid må gjøres ved svimmelhetsproblematikk.

Jeg kommer til å skrive om de forskjellige diagnosene fremover, så følg med videre på bloggen :)

Mine råd er; få en grundig undersøkelse og riktig diagnose. Ikke diagnostiser deg selv ved å lese på Google ;) Deretter kom deg ut på tur og bruk kroppen din etter råd fra din behandler :)

- Marius

#balansefysio #fysioterapi #fysioterapeut #svimmelhet #balanse #behandling #trening #utpåturaldrisur #ut #natur

Triggerpunkter - hva er det?

Triggerpunkter, tender points, muskelknuter, myofascielle smertepunkter. Dette er noen av begrepene som brukes for å forklare muskelsmerter (myalgier). Både pasienter og behandlere ønsker å finne en forklaring på smertene pasienten kommer med, men i noen tilfeller så er det ikke så lett. Etter undersøkelsen så sitter man igjen med konklusjonen at smertene stammer fra pasientens muskulatur.

Så kommer spørsmålet om hvorfor. Jeg har i mitt tidligere innlegg om senebetennelse kommet med noen mulige forklaringer som overbelastning eller feilbelastning. Dette er teorier vi har, for det er vanskelig å bevise i praksis at smertene du kjenner i nakken din har oppstått fordi du har brukt muskelen din feil eller for mye. Men det kan være en medvirkende årsak. Hvis en tenker seg at en muskel står i spenn over lang tid, så vil det hele tiden skje en forbrenning i muskelcellene som krever oksygen og som skaper avfallsstoffer. Fortsetter muskelen å spenne seg så kan en tenke seg at det blir en høy forekomst av avfallsstoffer og nedsatt tilgang på oksygen da blodsirkulasjonen blir begrenset når muskulaturen står i konstant spenn. Dette fører til at nerveendene (nociseptorene) i området kan begynne å sende informasjon til hjernen om at det er oksygenmangel i muskelen som kan føre til muskelskade (ischemi) og dette oppfatter hjernen som smertestimuli (enkelt forklart).



Jeg tenker at denne forklaringsmodellen kan forklare hvorfor en muskel gir opphav til smerte, men hvordan disse såkalte knutene og triggerpunktene som mange snakker om, oppstår har man ingen sikker forklaring på. Og jeg vet ikke om de egentlig er mulig å identifisere, for jeg har ennå ikke kjent en knute i muskelen, og jeg har heller ikke kjent et triggerpunkt, men jeg har palpert og trykket på punkter i muskulatur som kan ha økt tetthet, gi lokal smerte og gi referet smerte. Referert smerte vil si smerte som kjennes et annet sted enn det punktet du påvirker samtidig som du påvirker punktet. Dette punktet karakteriseres da som et triggerpunkt. I faglitteraturen beskrives et triggerpunkt som en knute/kul på muskelfiberen som ofte kan lokaliseres ved å følge et "stramt bånd" frem til knuten, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har kjent dette, men som sagt så har jeg funnet pukter som refererer smerter og som jeg derfor omtaler som triggerpunkter.

Hvis jeg bruker forklaringsmodellen over som sier at smertene oppstår som følge av fare for ischemisk skade (oksygenmangel), så må behandlingen ta sikte på å øke tilgangen på oksygen,- dvs øke blodsirkulasjonen (for blodet frakter oksygen til musklene). En økning av blodsirkulasjon kan gjøres ved aktivitet, øvelser, bevegelse og oppmykning av muskulatur. I min praksis har jeg sett at dette fungerer bra på muskelsmerter sammen med en del andre, individuelt tilpassede tiltak. Ved det som jeg kaller triggerpunkter, så har jeg erfart at dry needling (nålebehandling) fungerer veldig bra. Jeg velger som regel nåler som behandlingsform hvis pasienten har strålende/referert smerte fra den smertefulle muskelen. En mulig forklaring på hvorfor dry needling fungerer, er at du skaper mikrotraumer i muskulaturen som fører til at kroppen setter igang en tilhelingsprosess i området.



Hvis du har et triggerpunkt i øvre trapezius så stråler/refereres smertene opp på samme siden i hodet og ofte frem mot pannen. Disse smertene behandler jeg ofte med dry needling,- så klart sammen med andre tiltak som øvelser, tøyninger, hjemmetrening m.m. 

Noen som kjenner igjen disse problemene? Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

- Marius

 

#triggerpunkter #tenderpoints #myalgi #muskelsmerter #muskelknute #smerte #fysioterapi #fysioterapeut #trening #øvelser #behanding #dryneedling #nåler 

 

Smerter og strålinger i arm? Dette kan skyldes TOS.

Hva er TOS? TOS står for Thoracic Outlet Syndrome og betyr en avklemming fra nakken og ned i armen. Det kan være avklemming av nerveplexus (en samling av nerver som går ned i armen) eller det kan være avklemming av blodårer (arterien eller venen). Den vanligste formen for TOS innebærer avklemming av nerven. Nervene sender signaler til musklene våre samtidig som de sender informasjon fra hud og muskler til hjernen. Hvis nerven blir avklemt så forstyrres disse signalene og det kan føre til smerter og prikkinger/stikkinger i armen. Man kan også få en følelse av å bli nummen i armen. Hvis arterien eller venen kommer i klem så vil det føre til nedsatt blodsirkulasjon til armen (arterien) eller nedsatt blodsirkulasjon tilbake fra armen (venen). Ved arteriell avklemming kan symptomene være kramper, kuldefølelse, smerter og følelsen av å bli fort sliten i armen. Hvis venen er i klem kan armen hovne opp og bli smertefull.

Når man skal undersøke en pasient med slike symptomer er det viktig å utelukke nerveavklemming i nakken og avklemming som følge av fremmedlegemer som svulster. Deretter er det viktig å finne ut hva som er i klem og hvorfor. Det finnes en rekke forskjellige tester og bevegelser for dette, som kan si noe om avklemmingen skjer i halsen, ved ribbeina, ved kragebeinet eller ved brystmuskelen.

Avklemmingen kan skje mellom to muskler i halsen, og dette kan undersøkes ved å kjenne om pulsen til pasienten forsvinner mens hodet beveges over til en side.



Behandlingen for dette er tøyninger og oppmykning av stram muskulatur, og korrigering av belastningsmønster.

Avklemmingen kan skje mellom 1. ribbe og kragebeinet. Dette kan testes ved å presse kragebeinet og skulderbuen ned mot pasientens thorax. Man kjenner etter om pulsen forsvinner ved håndleddet og spør etter symptomer.

Behandlingen for dette kan være mobilisering av 1. ribbe og kragebeinet, samt korrigering av belastningsmønster.

Avklemmingen kan skje som følge av at pasienten har en halsribbe, dvs. et ribbein som sitter på den nederste halsvirvelen og klemmer på nerver eller blodkar. Dette er en sjelden tilstand som oppdages ved rtg. eller MR og er som regel den eneste årsaken til TOS hvor jeg mener man bør vurdere operasjon.

Det siste stedet hvor avklemming kan forekomme er der hvor nerven eller blodårene passerer under den lille brystmuskelen (m. pectoralis minor) på vei videre ut i armen. Dette testes ved å sette muskelen på strekk for å se om symptomene i armen oppstår.



Når man har utført disse testene så kan man anta hva som forårsaker avklemmingen, og sette i gang behandlingstiltak ut ifra årsaken.

Kom gjerne med spørsmål hvis det er noe du lurer på!

- Marius

#TOS #thoracicoutletsyndrome #fysioterapi #fysioterapeut #fysio #behandling #øvelser #testing #undersøkelse

"Nå blir det dårlig vær, - jeg kjenner det på gikta!" Sant eller ikke?

Dette sitatet har sikkert flere av dere hørt en gammel bestemor si. Men stemmer det at man kan kjenne væromslag i leddene, og har man eventuelt en forklaring på det? På folkemunne brukes begrepet gikt både om slitasjeforandringer (artrose) og leddbetennelser (reumatiske lidelser) og jeg skiller ikke mellom disse lidelsene i dette innlegget.


Bildet er hentet fra morguefile.com

Allerede på midten av 80-tallet gjorde man et forsøk i USA hvor man plasserte fire giktpasienter i et trykkammer hvor de gradvis reduserte trykket. Dette fordi dårlig vært og regnvær ofte kommer når det blir lavtrykk. 3 av 4 pasienter rapporterte om økte smerter i sine smertefulle ledd. Dette er en knøttliten intervensjonsgruppe, og det er heller ingen kontrollgruppe, men det gir en liten indikasjon på at det kan være noe i påstanden.

I 2007 gikk forskere i USA gjennom journalene til 200 pasienter med slitasjesmerter i knærne hvor pasientene hadde fått i oppgave å registrere smertene sine over en lengre periode. Forskerne sammenliknet smerterapportene med meteorologiske opplysninger fra de aktuelle dagene, og de fant en sammenheng mellom økte smerter og senkning av lufttrykk og temperatur hos disse pasientene.

Jeg vet ikke nok om disse rapportene til kunne si noe om kvaliteten, men jeg ser at disse resultatene sammenfaller med det jeg opplever i min egen praksis. Flesteparten av de pasientene jeg behandler som har slitasjesmerter og reumatiske smerter forteller at smertene deres øker når det blir dårlig vær.

En mulig forklaring på dette kan være at leddenes innvendige trykk påvirkes av det utvendige atmosfæriske trykket. Ved høytrykk er trykket utenfor leddet høyere enn det innvendige trykket og leddet er stabilt. Når det blir lavtrykk så vil leddets innvendige trykk bli høyere enn det utvendige trykket, og det vil føre til at leddet hovner opp og leddflatene vil kunne trykke mer mot hverandre og forårsake smerter.



Været får vi ikke gjort så mye med, så vi får bare håpe på flere fine dager som denne :) Og for alle de som sliter med slitasjesmerter eller reumatiske lidelser, så er det bare å stå på å trene. Flere studier viser at styrketrening bedrer funksjonen og minsker smertene hos disse pasientene.

God helg!

- Marius

 

#vær #væromslag #regnvær #slitasje #artrose #reumatisme #smerter #trening #sol #finvær

Operasjon eller ikke?

De senere årene har det blitt mer og mer vanlig å operere pasienter for sine leddplager. De pasientene jeg ser flest av er kneopererte og skulderopererte. Dette innlegget kommer til å handle om kneopererte, - mer spesifikt om operasjon av mediale menisk. Vi har 2 menisker i hvert kne som ligger inni selve leddet og fungerer som støtputer. Den menisken som ligger på innsiden av kneet er mest utsatt for skader, og man kan få små rifter i denne. Det kan i enkelte tilfeller føre til smerter i kneet. 



Meniskskader vil kunne oppdages ved spesifikke tester, på MR bilder og ved artroskopi (undersøkelse av kneleddet gjennom kikkhull). I den vestlige verden har det blitt mer og mer vanlig å operere skadete menisker. I en studie utført i Finnland mellom 2007 og 2013 så de på forskjellen mellom to grupper med meniskskade hvor den ene gruppen fikk kikkhullsoperasjon av menisken mens den andre gruppen gjennomgikk kikkhullsinngrep uten av de gjorde noe med menisken. Altså en "sham surgery", eller "late som operasjon". Etter inngrepet fikk begge grupper samme oppfølging mtp øvelser, opptrening, smertestillende medikamenter og informasjon. 

Resultatet av studien var at etter 12 måneder så man ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt smerter og funksjon. Det vil si at de pasientene som ble operert kunne blitt like bra uten operasjon ved hjelp av øvelser og trening. Hvis en tenker samfunnsøkonomisk på det så kunne mange penger vært spart ved å unngå disse operasjonene, og andre pasienter med mer alvorlige diagnoser kunne sluppet å stå i den beryktede helsekøen.



I denne studien er det viktig å ta i betraktning et sentralt begrep i vår behandlingshverdag, nemlig placebo. Placebo vil si den effekten et inngrep eller en behandling har fordi pasienten tror at det hjelper. I dette tilfellet kan pasientene som gjennomgikk sham surgery ha blitt bedre fordi de trodde de ble operert og derfor forventet å bli bedre. Allikevel tror jeg ikke resultatet i denne studien bare skyldes placebo, for hvis vi ser på en annen studie utført i 2013 hvor de så på forskjellen mellom operasjon av menisk og øvelsesbehandling, finner vi det samme resultatet som i studien med sham surgery. 

Disse resultatene underbygger det jeg har skrevet om i mitt innlegg om korsryggsmerter hvor jeg skrev at smerter og positive funn på MR bilder ikke alltid henger sammen. De pasientene som gjennomgikk sham surgery ble like bra som de som ble operert, målt etter 12 måneder. Hvis man hadde tatt nye bilder av knærne til alle deltakerne i studien etter de 12 månedene så ville halvparten fortsatt hatt mensikeskade selvom de rapporterte om samme bedring som de som hadde fått "fikset" på menisken sin.

Det bringer meg til mine budskap med dette innlegget: skader funnet på MR, røntgen eller artroskopi fører ikke nødvendigvis til smerter, og operasjon er ikke alltid det riktige alternativet. Noen ganger kan trening være den beste medisinen :)

For de spesielt interesserte, her er link til de to studiene jeg har nevnt her og her.

- Marius

#operasjon #kneoperasjon #skulderoperasjon #kne #skulder #leddplager #smerter #menisk #studie #shamsurgery #øvelser #trening #placebo #MR #røntgen #artroskopi #medisin

Behandling av cervicogen svimmelhet og vestibularisnevritt

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om cervicogen svimmelhet, eller "nakke-svimmelhet" og et innlegg om vestibularisnevritt, også kalt "virus på balansenerven". Dette er to helt forskjellige diagnoser men de har allikevel noen likhetstrekk. Et av disse likhetstrekkene er problemer med samarbeid mellom forskjellige deler av kroppen. Ved cervicogen svimmelhet så samarbeider nakkemusklene og øyemusklene dårlig, og ved vestibularisnevritt så samarbeider de to likevektsorganene dårlig. 

I min behandling av begge disse tilstandene så vektlegger jeg derfor egenøvelser for å forbedre dette samarbeidet eller samspillet. Pasientene får med seg øvelser hjem som er tilpasset den enkelte og har som mål å bedre samspillet mellom øyne, nakke, likevektsorgan og hjernen. Øvelsene er svært enkle og kan bestå av bevegelser av nakke, hodet, øyne og armer. Poenget med øvelsene er å få igang samarbeidet mellom de forskjellige delene av kroppen. 

En av øvelsene jeg ofte bruker er en øvelse hvor armen strekkes foran kroppen med tommelen opp. Deretter fikseres blikket på tommelen og armen, sammen med hodet roteres ut til siden. 





En annen øvelse som er spesielt effektiv ved cervikogene problemer (nakkeproblemer) er den som er vist på bildet under. Den går ut på at du skal sitte med ansiktet rett frem foran en speil. Lukk øynene, roter hodet til en side, roter deretter hodet tilbake der du tror ansiktet peker rett frem og åpne øyene. Peker ikke ansiktet rett frem skal du prøve å korrigere denne stillingen de neste gangene du gjør øvelsen.





Dette er eksempler på øvelser som kan hjelpe på både vestibulær- og cervikogen svimmelhet, men hver enkelt pasient må få øvelser spesielt tilpasset. Dette innlegget skal vise hvor lett det kan være å gjøre noe med problemene sine så lenge de kommer til en kyndig behandler. Jeg hadde en pasient i dag som jeg diagnostiserte med vestibularisnevritt, og hun hadde gått og vært svimmel lenge og vært redd for at det var noe alvorlig galt med henne. Sliter du med svimmelhet eller kjenner noen som gjør det, så få en undersøkelse, for det kan være fort gjort å gjøre noe med problemene! Det er ikke alltid man kommer i mål, men som regel så er det noe man kan gjøre. 

Ha en fin helg, og kom gjerne med kommentarer eller spørsmål hvis det er noe dere lurer på.

- Marius

#svimmel #svimmelhet #nakke #øvelser #trening #fysio #fysioterapeut #fysioterapi #vestibularisnevritt #behandling

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » November 2016

Søk i bloggen


Marius Herfindal Haakonsen

Marius Herfindal Haakonsen

31, Oslo

Jeg er utdannet mensendieckfysioterapeut fra Høgskolen i Oslo i 2008 og jobber som privatpraktiserende fysioterapeut på Altvitalt i Oslo. Jeg er gift og har en datter født november 2011 og en sønn født januar 2015. Jeg ønsker med denne bloggen å dele en del av min kunnskap og mine erfaringer fra min fysioterapipraksis. Bloggen handler i hovedsak om mine interesser innenfor fysioterapi, livsstil og helse. Jeg har spesialisert meg innenfor behandling av svimmelhetsplager, såletilpassing, smertebehandling og nålebehandling. Jeg har tatt en videreutdanning i tverrfaglig smertebehandling på Høyskolen i Buskerud og Vestfold, og skal til høsten 2016 starte på videreutdanning i fysioterapi for eldre på Høyskolen i Oslo og Akershus. Er det noe du lurer på så bare ta kontakt, enten på mail marius@altvitalt.no eller legg igjen en kommentar. Håper du har glede av bloggen min!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits